Webinar: Språkteknologi

 

Webinar: Språkteknologi

AI Sweden, Cluster for Applied AI, Norwegian Open AI Lab, NORA og RISE ønsker hjertelig velkommen til et spennende webinar om språkteknologi!
HVA:

Webinar for språkteknologi

NÅR:

Onsdag 10. mars, kl. 09:00-12:00

MÅLGRUPPE:

Forskere, utviklere eller aktører som utvikler eller selger kommersielle tjenester/produkter relatert til språkteknologi

SPRÅK:

Norsk/svensk, evt. engelsk

HVOR:

Zoom

– et springbrett for samarbeid mellom svenske og norske aktører

Enten du har en virksomhet som utvikler produkter eller tjenester hvor teknologien er sentral, eller om du er forsker innen feltet, er dette webinaret relevant for deg.

Her legger vi til rette for at aktører fra ulike miljøer fra Norge og Sverige kan møtes og diskutere problemstillinger som er sentrale for deres arbeid. Vi vil også få høre spennende innlegg med teknologien i fokus.

Etter at du har registrert deg, vil du motta en bekreftelse per e-post som inneholder informasjon om hvordan du deltar.

Program:
  • 09.00: Introduksjon | Johanna Bergman, AI Sweden og Marianne Bjerkman, Cluster for Applied AI
  • 09.05: Dataressurser for trening og validering av modeller | Love Börjeson, Kungliga biblioteket og Per Erik Solberg, Nasjonalbiblioteket
  • 09.35: Språkmodeller | Magnus Sahlgren, Rise og Erik Velldal, Universitetet i Oslo

10.05: 5 min pause

  • Introduksjon til sentrale anvendelsesområder for språkteknologi

    • 10.10: Legal tech | Sverre Sundsdal, Lexolve
    • 10.22: Med tech | Anders Arpteg, Peltarion
    • 10.28: Chatbots | Cecilie Behring Hansen, Kindly
    • 10.34: Spørsmål fra publikum

10.40: 5 min pause

  • 10.45: Fire eksempler på anvendelser

    • Chronos | Jan Erik Dahl
    • Textual | Samuel Rodriguez
    • Simula | Matthias Boeker
    • Capeesh | Marie Jacobsen Lauvås
  • 11.15: Paneldiskusjon: Hvorfor og hvordan samarbeide om data, modeller, kompetanse, og finansiering

    • Moderator: Trym Holter, Norwegian Open AI Lab. Med Giampiero Salvi (NTNU), Innovasjon Norge Sverige (TBA), Per Erik Solberg (Nasjonalbiblioteket), Love Börjeson (Kungliga biblioteket), Magnus Sahlgren (RISE) og Anders Arpteg (Peltarion)
  • 11.45: Q&A

12.00: Avslutning

Norge som KI-nasjon – hva skal til?

Norge som KI-nasjon – hva skal til?

Torsdag 14. januar inviterte Smart Innovation Norway ved Cluster for Applied AI, Digital Norway, NORA og Norwegian Open AI Lab til webinar om status for kunstig intelligens (KI) i Norge. Anledningen var årsdagen til Norges første strategi for kunstig intelligens, som ble lansert i januar 2020.

Hensikten med webinaret var å diskutere hvordan Norge ligger an til å klare å realisere målsettingene i «Nasjonal strategi for kunstig intelligens» og hvordan vi bør arbeide fremover for å på sikt bli en sterkere KI-nasjon. Med oss var også Mats Hordsal fra Spacemaker som viste frem deres spennende AI-drevne løsning for byplanlegging, og statssekretær Paul Chaffey som bidro med sine synspunkter. I webinaret ble seks overordnede tematikker utpekt som sentrale for at Norge skal lykkes med å utvikle, ta i bruk og skape verdi av kunstig intelligens i årene som kommer. Disse temaene gjengis nederst i artikkelen.

KI-strategien ett år etter – hvor står vi?

Webinaret ble innledet ved Paul Chaffey, statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som la frem KI-strategien og hva som gjøres for å iverksette tiltakene i dokumentet. Han refererte til strategien som et rammeverk for å løfte feltet kunstig intelligens, og koblet sentrale satsinger i KI-strategien til andre satsinger knyttet til data og digitalisering, som Stortingsmeldingen om datadrevet økonomi og innovasjon, Melding om mobil -og bredbånd og en kommende oppdatering av Datasenterstrategien.

Chaffey nevnte også konkrete initiativer som er blitt iverksatt i løpet av 2020, som den nye Datafabrikken, regulatorisk sandkasse for kunstig intelligens og personvern, samt klarsignal for norsk deltagelse i Digital Europe-programmet.

Fordi kunstig intelligens utvikles i et vanvittig tempo, vil vi stadig stå overfor nye muligheter, utfordringer og dermed endrede behov hos aktørene som jobber med KI. Av den grunn la Chaffey vekt på at KI-strategien må sees på som et levende dokument, som ved lansering var en versjon 1.0, og som vil måtte oppdateres i takt med teknologiutviklingen.

Nettopp det raske tempoet i teknologiutviklingen krever at næringsliv, forskning, utdanning og samfunnet for øvrig iverksetter målrettede tiltak for å kunne holde tritt med utviklingen i verden forøvrig. Som Knut Johansen, CEO i eSmart Systems, påpekte i webinaret, forventes det at den fremtidige verdiskapingen av KI vil bli doblet i løpet av det kommende tiåret, sammenliknet med det foregående.

Med dette som utgangspunkt, gikk vi i gang med en panelsamtale om hvordan vi kan lykkes med KI i Norge og hvordan få mest mulig ut av KI-strategien.

Om KI-strategien

«Nasjonal strategi for kunstig intelligens» er en strategi for sivil sektor, og dekker ikke forsvarssektoren. Strategien fokuserer på å angi hva som legges i kunstig intelligens (KI) og å beskrive noen områder hvor det blir viktig for Norge å utnytte de mulighetene KI gir.

Kunstig intelligens er et område som er i stadig utvikling. Det er derfor ikke angitt en bestemt tidsperiode for strategien – det vil være behov for å justere og vurdere strategien med passende mellomrom, i tråd med teknologi- og samfunnsutviklingen.

Denne strategien må også ses i sammenheng med en rekke andre viktige arbeider fra regjeringen, slik som digitaliseringsstrategien for offentlig sektor, arbeidet med ny forvaltningslov, gjennomgangen av det næringsrettede virkemiddelapparatet, kompetansereformen «Lære hele livet», arbeid med regelverk på helsedataområdet, samt en rekke andre større og mindre initiativer som er referert i strategien.

Strategien er rettet mot både offentlig og privat sektor.

Kilde: regjeringen.no

Video: Eirik Andreassens beskrivelse av det norske KI-landskapet


Hvordan lykkes med KI i Norge? Referat fra panelsamtale

I samtalen deltok Klas Pettersen (NORA), Trym Holter (Norwegian Open AI Lab), Inga Strümke (Simula), Knut Johansen (eSmart Systems/Cluster for Applied AI) og Paul Chaffey. Eirik Andreassen fra Digital Norway ledet samtalen. Under følger en liste med hovedpoengene fra samtalen, samt konkrete anbefalinger fra Cluster for Applied AI, Digital Norway, NORA og Norwegian Open AI Lab knyttet til disse:

1. Tydeligere operasjonalisering og konkretisering av KI-strategien

  • Norge trenger en dedikert digitaliseringsminister for å styrke eierskapet til satsingen.
  • Ansvarsfordeling og en plan for å få iverksatt tiltakene i strategien er viktig.
  • Det må tilrettelegges for deling av data på tvers av sektorer.

Representantene for nettverkene minnet om at de ønsker å bidra inn i arbeidet med å operasjonalisere strategien, og at de er tilgjengelige for å gi faglige råd og innspill.

2. Økt satsing på forskning og utdanning

  • Vi trenger flere spesialister på både å utvikle og anvende KI-teknologi i Norge. I tillegg må domeneeksperter må aktivt involveres og engasjeres i utvikling og anvendelse.
  • For å sikre verdiskapning må vi ta ansvar for å utvikle, ikke bare anvende teknologien i Norge. Nærings-PhD er et eksempel på et effektivt virkemiddel som er spesielt egnet for KI, og som kan bygge bro mellom forskning og anvendelse internt i ulike virksomheter.
  • Kompetanse innen grunnforskning tar tid å bygge opp, men kan være avgjørende når det gjelder å ta eierskap til innovasjon på sikt. Det må derfor dedikeres spesifikke ressurser til dette.
  • KMD bør opprette et tydelig og langsiktig program for KI, hvor konkrete punkter for styrking av forskning og utdannelse bør inngå med øremerkede midler til studieplasser og forskningsstillinger innen KI.
  • Det er behov for finansiering og tilpassing av etter -og videreutdanning for næringslivet, for å sikre effektiv omstilling, innovasjon og kommersialisering av KI-løsninger.

3. Bedre rammevilkår for styrket innovasjonskraft

  • Forbedrede rammevilkår for initiativer og programmer som skaper gode innovasjonsmiljøer og samarbeid mellom innovasjonsmiljøer, næringsliv, universitetene, forskningsinstituttene, det offentlige og investorer må styrkes
  • Innovative offentlige anskaffelser og offentlig/privat samarbeid bør benyttes for å skape et større hjemmemarked for KI
  • Det bør legges til rette for KI-drevet tjenesteutvikling, for eksempel gjennom satsning på katapultsentere og fullfinansiering av EDIH-instrumentet.

4. Satsing på nettverk

  • For å realisere de ambisjonene som ligger i KI-strategien, må vi arbeide sammen på tvers av domener og sektorer. Flere i panelet pekte på den norske klyngetenkningen som viktig for å bygge samarbeid om forskning og innovasjon.
  • Gode tiltak som stimulerer til samarbeid på tvers av sektorer og domener må videreføres. Det finnes flere ordninger som stimulerer til samarbeid, for eksempel SFI-er, forskningsmidler og klyngevirkemiddelet.
  • Hjelp til oppskalering av KI-selskaper for å sikre bærekraftig vekst i norsk næringsliv.
  • Legge til rette for eksport av norske KI-løsninger.
  • Legge til rette for internasjonalt samarbeid, spesielt på nordisk og europeisk nivå.

5. Satsning på regnekraft og datadeling

  • Fortsatt satsing på 5G er en viktig forutsetning for IoT-baserte systemer.
  • Økt satsing på datasentre, også for KI-oppgaver. Dette krever også satsing på stamnett.
  • Videre arbeid med Datafabrikken.
  • Aktiv deltakelse i internasjonalt samarbeid om deling av data.
  • Oppskalering av nasjonal infrastruktur for KI.
  • Gjøre nasjonale regneressurser enklere tilgjengelig for oppstartsbedrifter.

6. KI-vennlig regelverk og tilrettelegging for ansvarlig KI

  • Fordi kunstig intelligens vil påvirke oss på en rekke måter, er det viktig å bygge opp kompetanse om teknologien innen andre fagfelet, for eksempel innen jus. En bredere forståelse av teknologien vil gjøre Norge som bedre rustet til å anvende, forstå og regulere teknologien.
  • Vi trenger større mangfold i utvikling og anvendelse av KI. En åpenbar målsetting for Norge bør være å gjennomføre målrettede tiltak for å øke andelen kvinner med dyp KI-kompetanse i utdanning, forskning og næringsliv.
  • Vi trenger et tydelig regelverk som ikke er til hinder for hensiktsmessig og ønsket bruk av KI.
  • Vi ser på Datatilsynets ‘Sandkasse for ansvarlig kunstig intelligens’ som et svært positivt initiativ, hvor det vil bli viktig å dele erfaringene bredt.
  • Økt fokus på KI og bærekraft.

Video: Paneldebatt med Klas Pettersen, Trym Holter, Inga Strümke, Knut Johansen og Paul Chaffey

Finansministeren på digitalt bedriftsbesøk hos Smart Innovation Norway

 

Finansministeren på digitalt bedriftsbesøk hos Smart Innovation Norway:

– Jeg ser på teknologimiljøene som en viktig del av løsningen

Mandag avla finansminister Jan Tore Sanner sitt andre besøk til Smart Innovation Norway – denne gangen digitalt. I mai 2017 tok den daværende kommunal- og moderniseringsministeren turen innom som del av en teknotur rundt om i landet.

Av Mari Kristine Buckholm, 12. januar 2021

– Jeg ønsket å komme tilbake til Smart Innovation Norway fordi jeg ser på teknologiklyngene og teknologimiljøene som en viktig del av løsningen. Vi har noen grunnleggende utfordringer fremover som handler om at vi får forholdsvis færre i yrkesaktiv alder sammenlignet med antall pensjonister, vi har behov for å skape flere arbeidsplasser i privat sektor og vi skal gjennomføre det grønne skiftet. Vi vet at teknologimiljøene kan bidra med gode løsninger for å kunne håndtere en del av de utfordringene, sier finansminister Jan Tore Sanner etter at det digitale bedriftsbesøket var gjennomført via Zoom.

Møtet ble ledet av Øystein Eriksen Søreide, administrerende direktør i Abelia, som er NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter. Smart Innovation Norway, som leder næringsklyngene NCE Smart Energy Markets og Cluster for Applied AI, stod som vertskap. I tillegg deltok klyngepartnerne Østfold Energi og eSmart Systems.

Innspill til Perspektivmeldingen 2021

Finansministeren innledet det digitale besøket med å fortelle om regjeringens arbeid med den kommende Perspektivmeldingen 2021, før bedriftene presenterte sine virksomheter og kom med innspill.

– Perspektivmeldingen har fokus på behov for å skape nye arbeidsplasser, kompetanse, teknologiske trender og klimaendringer. Smart Innovation Norway arbeider med dette og vi fortalte derfor kort om vårt arbeid og hva som er viktig fremover, forteller Kjell Reidar Mydske, administrerende direktør i Smart Innovation Norway.

– En slik perspektivmelding har horisont frem til 2060, men i disse utfordrende tider har den også scenarier til 2025 og 2030.  Det var noen smakebiter til oss i dag, og som påpeker det viktige arbeidet som står foran oss som nasjon og behovet for bærekraftig verdiskaping, supplerer Eli Haugerud, klyngeleder i Smart Innovation Norway.

Hyller mangfoldig arbeidsmiljø

I løpet av de korte bedriftspresentasjonene fikk finansministeren innblikk i bakgrunnen for den eventyrlige veksten Smart Innovation Norway har opplevd i alle sine forretningsområder det siste året, han fikk høre hvordan Østfold Energi omstiller seg i det digitale samfunnet og han fikk en rask innføring i hvordan eSmart Systems bruker kunstig intelligens til å inspisere strømnettet.

– Smart Innovation Norway tiltrekker seg så mange med ulik bakgrunn, og det tror jeg er en viktig suksessfaktor; at man satser på et mangfoldig arbeidsmiljø. Med 44 ansatte fra 14 nasjoner, er det åpenbart at det er et miljø som er bevisst på å tiltrekke seg ulik erfaring og ulik kompetanse, men også at det er et interessant miljø å jobbe i, kommenterer Sanner etterpå. Han legger til:

– De løsningene som eSmart Systems har, hvor man bidrar til å få opp produktiviteten, er en viktig nøkkel for at vi skal kunne bære velferden fremover.

Behov for relevant utdanningssystem

Mydske setter pris på at Norges finansminister ser til Smart Innovation Norway og selskapets teknologimiljø i arbeidet med Perspektivmeldingen.

– Vi arbeider med det grønne skiftet og næringsutvikling. For oss er det hyggelig med positiv oppmerksomhet rundt dette viktige arbeidet, samtidig som det er viktig å overbringe et budskap om at det er nødvendig og mulig å kombinere næringsutvikling og et grønt skifte. Hvis Norge skal lykkes med en slik omstilling, er miljøer som Smart Innovation Norway gode og effektive verktøy. Det er dette vi jobber med hver dag, er hans budskap til Sanner og resten av regjeringen.

Finansministeren er tydelig på at han tar med seg alt han har hørt videre i sitt arbeid, nettopp fordi teknologi er noe man møter på i alle livets faser, både i fritid og i arbeid.

– Det betyr at vi må ha et utdanningssystem som kan gi barn og ungdom den kompetansen de trenger i et arbeidsliv som stiller økende krav til kompetanse, men også endringskompetanse. For vi blir ikke utlært, vi er nødt til å lære gjennom hele livet.

– De løsningene som er blitt presentert gjennom bedriftscasene her, viser også at det er behov for et utdanningssystem som kan bidra med løsninger for folk som er i jobb. Enten om man er faglært, snekker eller rørlegger, vil man ha behov for ny kompetanse etter hvert som de teknologiske løsningene kommer. Men også de med høyere utdanning har behov for kompetansepåfyll gjennom livet. Det bare illustrerer hvordan tingene henger sammen. Norge må være attraktive, vi må ha attraktive ordninger, attraktive miljøer, men vi må også ha et utdanningssystem som matcher næringslivets behov, avslutter finansminister Sanner.

Oppdateringer

[social_feed facebook-ids=”187649621253013″ twitter-ids=”ncesmart” twitter-hashtags=”null”]

Videreutdanningstilbud i 2021: – Møter reelle behov hos våre medlemsbedrifter

 

Videreutdanningstilbud i 2021:

– Programmene skal kunne løse reelle behov hos ansatte i våre medlemsbedrifter

I år tilbyr næringsklyngene NCE Smart Energy Markets og Cluster for Applied AI fire videreutdanningsprogrammer i tett samarbeid med akademia – som sikrer partnerne tilgang til kompetanseheving av høyeste kvalitet.

Av Mari Kristine Buckholm, 6. januar 2021

– Programmene er tilpasset personer i arbeid, og innholdet er lagt opp slik at det kan relateres til pågående prosjekter og problemstillinger i den enkelte virksomhet. Kursene gir formell kompetanse i form av studiepoeng, forteller leder for NCE Smart Energy Markets og Cluster for Applied AI hos Smart Innovation Norway, Eli Haugerud (bildet).

Fire videreutdanningstilbud

Det tilbys totalt fire videreutdanningsprogrammer som er spesielt utviklet for klyngens partnere i samarbeid med noen av landets ledende universiteter og høgskoler. Dette er tilbudene:

  1. Teknologiforståelse og digital transformasjon og ledelse (i samarbeid med OsloMet og Digital Norway): Kurstilbudet er en pakke med to enkeltstående kurs som kjøres uavhengig av hverandre. Man melder seg opp til begge kursene samtidig. Les mer
  2. Digital innovasjon (i samarbeid med UiO v/ IFI og Digital Norway): To kurs som kan tas i kombinasjon eller hver for seg. Les mer
  3. Bærekraftig forretningsmodellinnovasjon gjennom digitalisering (i samarbeid med NMBU og Digital Norway): Består av fem moduler. Les mer
  4. Fra data til innsikt – verdiskaping for det grønne skiftet (i samarbeid med UiO og Digital Norway): En rekke mikrokurs med tematikker relevant for verdiskaping av data for det grønne skiftet. Les mer

– I alle disse videreutdanningsprogrammene er vi opptatte av at vi treffer et behov, og at det dermed oppleves som relevant for egen virksomhet. Derfor er videreutdanningsprogrammene basert på et solid innsiktsarbeid hvor vi aktivt involverer partnere for å kunne bedre forstå hvilke utfordringer de står overfor i dag, og hva de ser for seg vil bli framtidige utfordringer og behov, sier Annita Fjuk (bildet), ansvarlig for etter- og videreutdanninger hos DigitalNorway.

– Vi er samtidig opptatt av at selve innholdet skal formidles på en slik måte at studentene raskt kan ta læringen i bruk i egen virksomhet. Derfor er caser og problemstillinger fra egne virksomheter eller virksomheter man enkelt kan assosiere seg til en viktig del av opplegget, legger hun til.

Praksisnært og sterkt rabattert

Som fasilitator for begge næringsklynger og deres medlemsbedrifter, har Smart Innovation Norway jobbet for å fremme behov, finne samarbeidspartnere, søke og komme med løsninger til programmene.

– Særlig viktig er det å presisere at vi ønsker at disse etter- og videreutdanningene skal være praksisnære, at de skal kunne løse reelle behov hos ansatte i våre medlemsbedrifter og at det skal kunne være mulig å gjennomføre samtidig som man er i jobb, påpeker Haugerud. Hun legger til:

– Det er også viktig at det er fagspesifikt, og på et nivå som er passende. Det nettverket man får også av andre ansatte i tilsvarende bedrifter er viktig, tror vi. Dette er forskningsbaserte, studiepoenggivende studier levert av anerkjente universiteter og høgskoler, og de tilbys gratis eller mot en sterkt rabattert avgift til klyngepartnere.

Hvorfor delta?

Klyngelederen understreker at programmene representerer en gyllen mulighet til å få ta del i etter- og videreutdanning til en svært lav sum, som er tilrettelagt folk i arbeidslivet og som kan gi bedriftene en stor konkurransefordel for å skape mer innovasjon gjennom kompetente og oppdaterte medarbeidere.

– I tillegg adresserer tilbudene «livslang læring» i organisasjoner og for individet! Dette er passende for de som ønsker større programmer med flere studiepoeng, eller mikrokurs innen relevante tematikker som gir to studiepoeng, avslutter Haugerud.

Oppdateringer

[social_feed facebook-ids=”187649621253013″ twitter-ids=”ncesmart” twitter-hashtags=”null”]

– Dedikert forum for teknologene i næringsklyngen

 

Arbeidsgruppe for teknologer:

– Dedikert forum for teknologene i næringsklyngen

I januar sparker Cluster for Applied AI i gang arbeidsgruppe for teknologer, en arena for nettverksbygging, kompetanseutvikling og samarbeidsinitiering for personer med teknologikompetanse.

Av Mari Kristine Buckholm, 17. desember 2020

– Opprettelsen av denne arbeidsgruppen baserer seg på et behov for et dedikert forum for teknologene i næringsklyngen Cluster for Applied AI. Hos mange virksomheter er ressurser med teknologikompetanse ofte i mindretall, og tilgang til et miljø med likesinnede vil være av stor verdi, forteller Marianne Jansson Bjerkmann, klyngeleder for Cluster for Applied AI hos Smart Innovation Norway.

Hun forklarer at forumet blant annet skal sikre tilgang på relevant informasjon og kompetanse, en tilrettelagt kontekst for erfaringsutveksling og skape nye muligheter for samarbeid og verdiskapning.

– Den mer spesifikke målgruppen gjør det lettere å sikre et innhold og tilbud som treffer, og vi ønsker at deltakerne selv er med på å spille inn ønsket innhold, påpeker Jansson Bjerkman (bildet).

Coworking og hackathon

Arbeidsgruppe for teknologer er ment for personer med teknologikompetanse som gjennom sitt arbeidsforhold er tilknyttet Cluster for Applied AI. Dette inkluderer både utviklere og «data scientists», eller andre som har nytte av å delta i nettverket.

– Under pandemien vil vi tilrettelegge for digital deltakelse, men etter hvert ønsker vi å benytte en kombinasjon av fysiske treff, workshops og digitale møter og konferanser. Vi har også store ambisjoner om å få til samarbeidsprosjekter og coworking. Hackathons og spennende gjesteforelesere er også veldig relevant, sier klyngelederen.

Cluster for Applied AI bidrar med fasilitering og tilrettelegging, men vil oppfordre klyngens partnere til å spille inn sine ideer og behov.

Stort teknisk potensial

– Vi ønsker å engasjere større deler medlemsorganisasjonene. Ofte blir klyngearbeid veldig fokusert på forretningsutvikling og den kommersielle siden. Cluster for Applied AI er en praktisk klynge og faget er nært knyttet til det tekniske. Som teknologer tror vi det er stort potensial i å aktivere de tekniske ressursene i medlemsorganisasjonene, kommenterer Erik Åsberg (bildet), CTO i eSmart Systems.

Han peker på at noen har store ressurser og utretter mye, mens andre er små med færre ressurser. Samtidig er noen er svært erfarne innenfor kunstig intelligens, mens andre nettopp har begynt å utforske teknologien.

– Vi ønsker å være med og skape et forum der vi kan dele og få input også fra den tekniske siden, og tror det kan ha stor verdi både for oss og de andre medlemmene. Vi gleder oss til å møte de andre medlemmene i klyngen på en mer teknisk arena enn det som ofte er vanlig i klyngearbeid, sier Åsberg.

Oppstart i januar

Arbeidsgruppen skal ha sitt aller første møte i form av en digital workshop sammen med teknologer fra næringsklyngen NCE iKuben onsdag 13. januar, fra 09.00 til 11.00.

– Det blir en spennende workshop! Denne dagen er vi også så heldige å ha med oss Trym Holter, daglig leder i Norwegian Open AI Lab, som skal fortelle mer om sine aktiviteter, inkludert NorwAI, avslutter Jansson Bjerkman.

Oppdateringer

[social_feed facebook-ids=”187649621253013″ twitter-ids=”ncesmart” twitter-hashtags=”null”]

Webinar: Norge som KI-nasjon – hva skal til?

 

Webinar: Norge som KI-nasjon – hva skal til?

Fire sterke miljøer innen kunstig intelligens i Norge, NORA (Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium), Norwegian Open AI Lab, DigitalNorway og Cluster for Applied AI, samarbeider om å akselerere utvikling og anvendelse av kunstig intelligens (KI) i Norge.

Sammen dekker vi hele verdikjeden for KI – fra forskning og utvikling til anvendelse og kommersialisering.

Det har gått ett år siden regjeringen la frem Norges første strategi for kunstig intelligens (KI). I den anledning ønsker vi å ta en fot i bakken for å diskutere hvordan Norge ligger an til å realisere målsetningene i strategien, og hvordan vi bør arbeide i årene som kommer. I webinaret vil vi sette fokus på konkrete tiltak som kan bidra til å gjøre Norge til en KI-nasjon.

Innhold:
  • Velkommen | Smart Innovation Norway
  • Status for kunstig intelligens i Norge | Paul Chaffey, Statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet
  • Det norske KI-landskapet | Eirik Andreassen, Digital Norway
  • Hvordan designe bedre byer med Kunstig Intelligens? Suksesshistorien Spacemaker | Mats Horsdal, Data Scientist i Spacemaker
  • KI-løftet: Lansering av ny konkurranse | Trym Holter, Norwegian Open AI Lab
  • Norge som KI-nasjon: Hva skal til? | Eli Haugerud, Cluster for Applied AI
  • Panelsamtale, ledet av Eirik Andreassen | Med Klas Pettersen (direktør, NORA), Trym Holter (direktør, Norwegian Open AI Lab), Knut Johansen (CEO, eSmart systems) og Paul Chaffey

Når du har registrert deg vil du motta informasjon om hvordan du blir med i webinaret.

HVA:

Webinar

NÅR:

Torsdag 14. januar, kl. 13.00-14.45

HVOR:

Zoom

Norges KI-miljøer samlet seg i webinar: – Enorm kompetanse

 

Norges KI-miljøer samlet seg i webinar:

– Dette er et sterkt nettverk med enorm kompetanse

Over 120 deltakere ville høre mer om hvordan NORA, Norwegian Open AI Lab, Digital Norway og Cluster for Applied AI skal lykkes med det norske KI-landslaget da aktørene inviterte til webinar forrige uke.

Av Mari Kristine Buckholm, 24. november 2020

– Vi ønsker å jobbe mer og bedre sammen med mål om å skape verdi av kunstig intelligens (KI) og sette Norge på KI-kartet. Webinaret markerte en start på dette, og vi har allerede flere prosjekter vi samarbeider om. I tillegg vil vi gjerne komme i kontakt med flere aktører som vil være med på å bygge KI-landskapet i Norge, sier Marianne Jansson Bjerkman, klyngeleder for Cluster for Applied AI hos Smart Innovation Norway.

Aktørene som arrangerte webinar forrige uke representerer fire sterke miljøer innen kunstig intelligens i Norge og omfatter NORA, Norwegian Open AI Lab, DigitalNorway og Cluster for Applied AI. Sammen dekker de hele verdikjeden for KI – fra forskning og utvikling til anvendelse og kommersialisering.

– Vi er opptatt av at norske virksomheter skal få tilgang til kompetansen og nettverkene de trenger for å vokse i en digital tid, og jobber derfor med de miljøene som leder nettverk av bedrifter som har behov for innsikt og kompetanse, og de bedriftene som jobber med å bygge kompetanse om bruk av data og digitale teknologier. Jeg kan nesten ikke tenke meg et bedre lag å gjøre dette sammen med, kommenterer Eirik Andreassen, ansvarlig for Omstillingsmotor og regionale partnere i DigitalNorway.

Engasjerte deltakere

Over 120 personer deltok på webinaret torsdag ettermiddag. De fikk en rask presentasjon av de fire miljøene og deres nettverk, i tillegg til et innblikk i spennende eksempler på hvordan kunstig intelligens kan skape verdi i ulike sektorer.

– Det ble også holdt en panelsamtale hvor ulike tilnærminger til samarbeid ble diskutert, for eksempel når det gjelder gevinstrealisering og utdanning, forteller Jansson Bjerkman. Hun var svært fornøyd med det digitale oppmøtet og, ikke minst, engasjementet til deltakerne:

– I en tid med mange webinarer er vi svært fornøyde med deltakelsen. Det kom inn meget relevante spørsmål fra salen som adresserte problemstillinger som våre miljøer tar tak i.

Også Andreassen (bildet), som satt i arrangementskomiteen, opplevde webinaret som vellykket.

– Det jeg virkelig likte var eksemplene som ble presentert på hvordan akademia, det offentlige og næringslivet samarbeider for å anvende kunstig intelligens til forretningsutvikling. Denne delen med Cluster for Applied AI, NORA og Norwegian Open AI Lab ble akkurat så bra som jeg hadde håpet, sier Andreassen.

Vil styrke «KI-landslaget»

DigitalNorway er en ideell virksomhet og ble stiftet i 2017 for å få fart på digitaliseringen i norsk næringsliv. Noe av det første virksomheten gjorde var å lede arbeidet med Digital21, som så på hvilke tiltak regjeringen burde fokusere på knyttet til digitalisering.

I tillegg til å være med på over 12 ulike prosjekter sammen med utdanningsinstitusjoner for å få på plass gode etter- og videreutdanningsprogrammer, er DigitalNorway partner i Cluster for Applied AI og en del av Norges KI-landslag.

– Vi vil fortsette samarbeidet på alle måter det er hensiktsmessig. Dette er et sterkt nettverk med enorm kompetanse og i den grad vi kan bidra til å vise hvordan denne kompetansen kan gjøres relevant for norske små og mellomstore bedrifter, vil samarbeidet bare styrke seg, påpeker Andreassen.

Nå fortsetter kvartetten arbeidet med å samle og styrke et norsk landslag innen kunstig intelligens. Vi ønsker å fortsette det gode samarbeidet på flere nivåer, røper klyngeleder Jansson Bjerkman:

– For eksempel gjennom spesifikke forsknings- og innovasjonsprosjekter, men også gjennom etter- og videreutdanning og om nasjonale og internasjonale programmer og strategier. Vi ønsker å bidra til økt verdiskapning i Norge, og det gjøres mest effektivt gjennom samarbeid. Vi planlegger også et nytt webinar, så følg med!

Oppdateringer

[social_feed facebook-ids=”187649621253013″ twitter-ids=”ncesmart” twitter-hashtags=”null”]

Cluster for Applied AI jubler for Arena-status

 

JUBEL: Et spent klyngeteam hos Smart Innovation Norway fulgte med da den direktesendte kunngjøringen av nye norske Arena-klynger foregikk torsdag formiddag.

Cluster for Applied AI får Arena-status:

– Vi får flere verktøy og mer muskler, som gjør at vi kan få opp hastigheten i racet om kunstig intelligens

Torsdag formiddag kunngjorde distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland hvilke næringsklynger som ble tatt opp på Arena og Arena Pro-nivå i det nasjonale klyngeprogrammet for 2021. Cluster for Applied AI var blant dem.

Av Mari Kristine Buckholm, 19. november 2020

– Det er en annerkjennelse både innenfor fagområdet og i klyngemiljøet at vi får status som Arena-klynge, men mulighetene de gir er kanskje enda viktigere, sier en glad Eli Haugerud, leder for klyngeavdelingen hos Smart Innovation Norway.

Den gode nyheten ble sluppet under en digital offentliggjøring som ble strømmet direkte i regi av Innovasjon Norge torsdag formiddag.

– Vi får helt andre muligheter når det gjelder prosjekter og samarbeidspartnere. Samtidig får vi tilgang på kompetansen som finnes i klyngeprogrammet, supplerer kollega Marianne Jansson Bjerkman (bildet), klyngeleder for Cluster for Applied AI.

Resultat av målrettet samarbeid

Arena er et av tre nivåer i programmet Norwegian Innovation Clusters som eies i samarbeid mellom Innovasjon Norge, Siva og Forskningsrådet og forvaltes på vegne av Nærings- og fiskeridepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Siden Cluster for Applied AI ble opprettet høsten 2019, har initiativtakerne Smart Innovation Norway, IFE, eSmart Systems og Høgskolen i Østfold arbeidet målrettet for å få Arena-status.

– Arbeidet med Arena-søknaden er et resultat av samarbeidet med medlemmene våre. De ønsket å samles i en klynge, og vi har jobbet med planer og aktiviteter sammen med dem. Det har vært ganske mange involvert i søknaden. Det er et veldig stort samskrivingsprosjekt, påpeker Kjell Reidar Mydske, CEO i Smart Innovation Norway.

Racet om kunstig intelligens

I dag består klyngen av 59 partnere fra akademia, næringsliv og offentlig sektor. Det er først og fremst disse som vil kunne høste fruktene av klyngens nye status.

– Vi har sagt helt fra starten at vi har behov for både kompetanse og finansiering for å få fart på arbeidet med kunstig intelligens mot norsk næringsliv. I starten sa vi at vi løp fort, men uten sko på beina. Nå får vi flere verktøy og mer muskler som gjør at vi kan få opp den hastigheten som vi tror at arbeidet trenger. Dette er et race mot å lykkes med å ta i bruk kunstig intelligens på best mulig måte. Nå kan vi gjøre mer og vi kan gjøre det raskere, sier Mydske, som også fikk æren av å takke minister Hofstad Helleland for den nye klyngestatusen under den direktesendte kunngjøringen (bildet).

– Partnerne våre får tilgang på flere typer virkemidler og prosjekter, legger Jansson Bjerkman til.

Stor nytteverdi

Trioen forteller at flere klyngebedrifter allerede har dratt stor nytte av å være med i klyngen, og trekker frem Intellectual Labs som eksempel. CEO i selskapet, Inge Grini, uttalte følgende etter at hans selskap stakk av med prisen «Årets klyngepartner» under Partnerkonferansen 2020 i oktober:

– Vi er skapt for å skape ting i samarbeid med andre, og da er vi nødt til å være en del av andres økosystem. Det er derfor vi er med i Cluster for Applied AI. Håpet var at vi kunne møte nye venner i inn- og utland, og det har vi virkelig gjort.

Om Cluster for Applied AI

  • Norges første næringsklynge for kunstig intelligens, Cluster for Applied AI, ble etablert høsten 2019 og er nevnt i den nasjonale strategien for kunstig intelligens (AI), som ble lagt frem i januar 2020.
  • Cluster for Applied AI skal utvikle et ledende, åpent miljø i Norge som utløser bærekraftig og lønnsom anvendelse av AI gjennom samarbeid, nettverkseffekter, åpen innovasjon og kompetanseutvikling
  • Klyngens initiativtakere springer ut fra Haldens kompetente AI-miljø og består av forskningsinstituttet IFE, teknologibedriften eSmart Systems, Høgskolen i Østfold og forsknings- og innovasjonsbedriften Smart Innovation Norway, som leder klyngen.

Les mer: smartinnovationnorway.com/aiklynge

– Utrolig kult at dette ikke er en bedrift som er ferdig satt, men som er i enorm utvikling

 

MØTEMODUS: Eli Haugerud (til høyre) er allerede i full sving i sin nye jobb som klyngeleder hos Smart Innovation Norway. (Foto: Mari K. Buckholm)

Ny klyngeleder imponert over Smart Innovation Norway:

– Utrolig kult at dette er en bedrift som ikke er ferdig satt, men som er i enorm utvikling

I høst startet Eli Haugerud i stillingen som leder for Smart Innovation Norways to næringsklynger. Målet er å bidra til ytterligere vekst for både selskapet og klyngene.

Av Mari Kristine Buckholm, 10. november 2020

– Dette er et selskap som jobber med utrolig spennende ting og jeg liker veldig godt rollen som innebærer å fasilitere samarbeid, for vi klarer ikke gjøre ting alene. Vi er nødt til å gjøre det sammen. Det trigger meg, sier Eli Haugerud, ny leder for næringsklyngene NCE Smart Energy Markets og Cluster for Applied AI hos Smart Innovation Norway.

Hun er tydelig på at hennes nye arbeidsplass jobber innenfor svært spennende fagområder, noe som også er grunnen til at hun ønsket stillingen som klyngeleder i Smart Innovation Norway.

– Både kunstig intelligens og energi er områder jeg har stor interesse for. Særlig når vi kan koble dette opp mot bærekraftsarbeid som vil være viktig fremover. I tillegg er innovasjonsplattformen og samspillet mellom forretningsområdene Forskning & Innovasjon, Inkubator & Akselerator, Klynger, Smarte Byer & Samfunn og Kommunikasjon & Visualisering veldig spennende, påpeker Haugerud (bildet).

Variert og bred bakgrunn

Hun har rukket å være innom flere bransjer i sitt yrkesaktive liv, men har i utgangspunktet mastergrad i analytisk kjemi, som blant annet omfatter teknologi, analyse, matte og statistikk. Haugerud jobbet imidlertid ikke lenge i den verdenen, før hun ble en del av skoleverket som inspektør.

Etter dette forflyttet hun seg til IT-bransjen, hvor hun jobbet internasjonalt med teknologi og IT. Neste stopp var Norges største fagforening for akademikere, Tekna, hvor hun arbeidet med å bygge opp faglige nettverk.

– Først innenfor bioteknologi og havbruk, deretter innen olje og gass, så klima, bygg og anlegg, helseteknologi og til slutt Big Data. Jeg ledet og bygget opp den avdelingen. Så du kan si at jeg har jobbet mye med de samme fagområdene som vi har her, men da mer med personer enn bedrifter, forteller klyngelederen.

Før hun kom til Smart Innovation Norway hadde hun stillingen som samfunnspolitisk direktør og leder for innovasjon i Tekna. Samtidig bygget hun på utdannelsen sin med blant annet Design Thinking og strategisk innovasjon.

– Det siste jeg gjorde før jeg kom hit, var å lede innovasjonsarbeidet i Tekna og kjøre en del prosjekter med kunstig intelligens og maskinlæring i nye forretningsområder, sier Haugerud.

Skryter av dyktige kolleger

Med andre ord er hun godt rustet og gleder seg til å ta fatt på arbeidet med å videreutvikle to næringsklynger, én ung og én moden, i et selskap i stadig vekst.

– Det er et bredt spekter å sette seg inn og det kan være komplekst å forstå hvordan selskapet og verdikjeden henger sammen. Men jeg har blitt ekstremt godt mottatt. Det er så mange dyktige og positive mennesker her som hjelper meg i læringsprosessen, kommenterer klyngelederen.

Hun legger til:

– Jeg syns det er utrolig kult at dette ikke er en bedrift som er ferdig satt, men som er i enorm utvikling, og det er kjempespennende å få være med på!

Med sin brede bakgrunn håper hun å kunne bidra ved å koble medlemsaktivitet til strategiarbeid, og skape innovasjon på den måten.

– Jeg ønsker å bidra til at klyngeteamet kan gjøre en god jobb og spille dem så gode som mulig, avslutter Haugerud.

Oppdateringer

[social_feed facebook-ids=”187649621253013″ twitter-ids=”ncesmart” twitter-hashtags=”null”]

Artificial intelligence – what is it and why is it on everyone’s lips?

 
 

Artificial intelligence – what is it and why is it on everyone’s lips?

Used correctly and in the right circumstances, artificial intelligence has the power to help businesses in the private sector as well as the public sector become more efficient and most importantly; more sustainable.

By Research Director at Institute for Energy Technology Tomas Nordlander and journalist Mari Kristine Buckholm

The history of artificial intelligence (AI) goes back to the Dartmouth Conference in New Hampshire in the summer of 1956. That is when the word was first coined. The conference gathered some of the key researchers in the United States, who were computer scientists, to look at the potential of the computer. The researchers had already started looking into making the computer intelligent before that, but the Dartmouth Conference is considered to be the founding event of artificial intelligent as a field.

From that time until now, we have had AI winters and AI springs. Every time there is an AI spring, like 1956, we have a lot of funds coming in. Several companies put a lot of money in, and a lot of promises as well, but some of these promises are not realistic. For example, in 1956, they were talking about the autonomous car and the universal translator, and it was promised to be ready in 10-15 years. But, as we all know, 15 years later there were no autonomous cars.

What happens next is that people get disappointed when AI does not deliver, and almost all the funding stops. A lot of good researchers leave the field and move to other fields. So, every time the AI winter comes, we lose a lot of excellent AI researchers.

Then the spring comes again, because someone has gotten a breakthrough, and the funding comes back. Also, every time we have an AI spring, the charlatans show up as well. People who do not really have AI experience, capabilities or AI products come because there is a lot of money involved. They also make promises, which lead to disappointment – and affect the AI hype.

The lasting AI spring

Today, we are in the middle of an AI spring, but there are still some cold winds. The difference this time, compared to previous AI springs that have turned into winter, is that we have available data from Internet-of-Things (IoT), we have mature algorithms, and we have processing power in the cloud. All this makes the current AI spring unique, and I think it is here to stay. With that said, there will be a lot of disappointments as well, where people are promised gold, but get coal in return.

This is why it is important to remember the history of AI. When I bump into young people around 25-35 years old, they tend to think that AI is only about deep neural network and that everything written about AI that is older than 10 years, is irrelevant. That is a huge mistake. You might think that the autonomous vehicle came from the DARPA (Defense Advanced Research Projects Agency) Grand Challenge or Tesla, but in the 1980s there were autonomous Mercedes Benz cars driving on the highways of France, Germany and Denmark, using AI.

We had cars driving autonomously already in the 80s and people do not know. We have so much more to learn from the history of AI, but people are too short-sighted back in time. Some of the most relevant research papers are not as young as five years old; they might in fact be 20-40 years old.

Hence, if you wish to focus on AI, do not ignore research and results of AI that is older than 5-10 years. You will only do yourself a disfavor and create more work than you need to do.

Definitions of AI

Through the years, there have been many attempts to define what artificial intelligence is. The simplest and most common definition, but a problematic one, is “intelligence demonstrated by machines and software”. The problem is that we do not have a universally agreed upon definition of the word intelligence. If you and I have two different views of what intelligence is, it means we would also have two different views of artificial intelligence.

Therefore, a more comprehensive definition that does not contain the word intelligence would be better: “Machines and software that try to achieve a goal or solve a problem in a changing environment using reasoning, memory, planning, scheduling.” That is artificial intelligence.

Machine learning, on the other hand, is a group of AI techniques (some statistical techniques also belong under the machine learning umbrella). It enables a system to automatically learn and progress from experience without being explicitly programmed.

The most important reason why people and companies should have competence within AI today, is that AI has the potential to help with digitalization. For the Institute for Energy Technology (IFE), digitalization means how organizations use digital technology to enable them to do more with less effort and get it done quicker, safer, and cheaper. If AI can help with that, you will get a competitive advantage compared to those who do not utilize it. Basically, it is about staying in the game and being competitive.

It is also necessary to remember that AI might not always be the solution. There are some problems where people apply AI, when other techniques like statistics or mathematical modelling are way better. I have seen instances where people choose to apply AI to a problem simply because it attracts funding, but they end up using the wrong technique to the problem. They would have had a much more efficient solution if they used mathematical modelling instead.

Nevertheless, used correctly and in the right circumstances, AI has the power to help a large number of businesses in the private sector as well as the public sector become more efficient and most importantly; more sustainable.

When is AI the solution?

We have several examples of smart use of AI in the new Cluster for Applied AI. Many of our cluster members already utilize artificial intelligence in a way that is both efficient and environmentally friendly. In the following, I will present some of the most relevant cases.

At IFE, we produce medicine for prostate cancer. It is a radioactive medicine that is given intravenously to patients, but it has a half-life of two weeks. This means that from we produce it, we have two weeks to give it to the patients, otherwise it does not work. We deliver this medicine from our facility at Kjeller to the entire world, and it must reach the patients, wherever they are, within two weeks. The medicine is kept in a vial and we need to identify if there are dust or particles that make it necessary to discard it.

Previously, this was done manually by people looking at and shaking them against light to check. First of all, they would get a small dose of radiation, which is not dangerous, but not great either. Secondly, it is hard for the human eye to detect these particles. Now, we have project where we use a robot hand to shake the vials and we use machine vision with AI to identify the particles, which can do the job faster, more accurate, and safer than humans, which means better medicine reach the patient faster.

A second example is that of eSmart Systems. The software company uses AI to detect maintenance needs on the masts of power lines.

Previously, when you were inspecting powerlines, you would rent a helicopter and fly along the power lines with a camera and/or binoculars to try to identify what might be broken. This is traditionally known as one of the more dangerous helicopter trips that you can take. There is always high risk involved when working close to power lines, but this method also has a high carbon footprint.

eSmart Systems’ solution is to use drones to inspect instead. These drones can be autonomous or controlled by man and are equipped with a camera connected to artificial intelligence which analyses the power lines and masts in real-time. This means that the operator will know exactly which mast to go to, what tools and parts to bring, and which error to climb up and fix. The AI has been fed with a broad spectrum of images showing all different kinds of masts and potential errors and trained to detect and identify all types of errors. It can recognize and analyze 200 000 images in one hour, whereas a human being would need one year to analyze 100 000 images.

Before, the utilities left a big carbon footprint, there was more risk involved with the helicopter, it was more expensive, and they still did not get as accurate information.

The third example from the cluster is Husqvarna’s production of saw blades for chain saws in Sarpsborg, Norway. They are interested in AI to look at the quality early in the production line. Very often, if there is a mistake early in the production line, they want to detect it as quick as possible. Because when you build a product and it is faulty early on, but you do not know, you invest more money and time building things on top of it. In the end, after spending a lot of time and resources, you find out it does not hold the standard and must throw it away.

Husqvarna wishes to know early in the process if the tolerance, width and height of the product is perfect. If it is not, they will discard it early on. Hence, the company uses AI to detect faults early in the production process, so that they do not invest or use resources unnecessary.

A fourth example is predictive maintenance. Here, IFE has been using AI techniques since the 1980s to assist in safety critical industries. We predict when failure will occur (based on sensor inputs such as vibrations, sound, and electrical profile used) which allow for optimal selection of time to do maintenance. For example, predictive maintenance is used on large water pumps for nuclear installation.

From the public sector, the most relevant examples of smart, and in some cases lifesaving, use of AI are within healthcare. For example, AI can be used to predict breast cancer and help identify tumors. It can analyze databases of people’s medical records to identify pre-diabetics, so that measures can be made and medicine given to prevent them from ever becoming diabetic. Of course, today we have laws and regulations that prevent the sharing of medical records, but these things could be evaluated against how much it is worth.

AI can also be used to analyze what some schools are doing correctly in terms of teaching and learning compared to other schools, or to make sure that elderly can stay at home as long as possible with the help of smart sensors.

AI in the future

To sum up, there are many ways that AI can help both private businesses and entire sectors, including the public sector, to become both more efficient and more sustainable. As discussed, AI is nothing new. The reason why AI is in the wind again, seemingly for good this time, and has become a popular buzzword all over the world, has a combined explanation.

Every time there has been an AI spring, it is because one of the AI techniques has made significant progress. In the 1980s, it was a so-called expert system (computer program that emulates the decision-making ability of a human expert) that suddenly started being able to handle industrial problems which gave the industry a huge benefit. Thus, the AI spring blossomed, before it became winter once again.

What initiated the current AI spring, is neural networks and the progress we have made within that field. A neural network model is originally inspired in design by the human brain (but it is not an artificial brain) and is programmed to recognize patterns. We have managed to, in several different areas, use neural networks with a higher degree of accuracy than humans. For example, a neural network can learn how to play chess against itself and get better and better, until it is better than any human chess player.

Even though we have had great success with neural networks, the focus should shift to other AI techniques as well – which could work very well with neural networks. Because AI is much more than machine learning. The latter has the downside that it is “black box”, which means that we cannot see how the knowledge is represented in the AI model. But a big part of AI techniques and algorithms are “white box”, that people have forgotten a little bit about, where you can actually explain the reasoning for everything. In the future, the important thing will be to combine them.

Going forward, everyone should to gain more knowledge about AI. Attending courses is one thing, but what we really need, are initiatives like Siva’s Catapult centers and the newly formed Cluster for Applied AI, where people and companies can connect, ask questions, test products, share knowledge and experience, and establish collaborations.

If we succeed in creating such a national AI team and work together instead of competing against each other, we will be able to create value within our own borders and become a force to reckon with internationally as the world enters the AI age.