Copy of Copy of Dette er en test

Lorem Ipsum

Er det tekst på begge sider nå?

Partnerkonferansen 2022: Registration

Meld deg på Partnerkonferansen 2022

Meld deg på ved å fylle ut skjemaet.

hbspt.forms.create({
region: “na1”,
portalId: “2275720”,
formId: “05873778-f596-4161-8a01-220c15fab90f”
});

Partnerkonferansen 2022

 

Bli med på Partnerkonferansen 2022!

Det er med stor glede at vi kan invitere til årets Partnerkonferanse for Cluster for Applied AI og NCE Smart Energy Markets torsdag 13. oktober.
HVA:

Partnerkonferansen 2022

NÅR:

Torsdag 13. oktober 2022

HVOR:

Simulatorsenteret på Remmen Kunnskapspark i Halden

 

Planleggingen er godt i gang, og vi har allerede flere påmeldte, samt flere som har vist sin interesse for å stille ut under årets store nettverkssamling. Grip sjansen til å møtes fysisk og til å knytte nye kontakter denne dagen. Vi gleder oss!

Dagen byr blant annet på:

  • Et spennende faglig innhold og workshop
  • En sjanse til å gjøre dere kjent med hva de øvrige partnerne leverer og arbeider med
  • Mulighet for å presentere egen virksomhet gjennom «Partnernes Pitch»  meld deres interesse
  • Anledning til å komme tettere på muligheter fra virkemiddelapparatet via et møte med våre egne og eksterne rådgivere
  • Mulighet til å stille ut en løsning eller prosjekt i minglehallen -meld deres interesse!
  • Book et møte med en annen partner eller klyngeadministrasjonen, vi kan ordne med et møterom!
  • Vi kommer til å legge opp til en fysisk samling i Simulatorsenteret i Håkon Melbergs vei i Halden, men kommer til å streame enkelte seanser for dere som ikke har anledning til å stille fysisk
  • Lunsj, forfriskninger og god stemning!
Foreløpig agenda

Agenda vil komme nærmere

Se video fra fjorårets konferanse:

 

Video : Partnerkonferansen 2020 | Smart Innovation Norway

 

AI-klinikken

 

Gjennom sterke partnere i Cluster for Applied AI representerer AI-klinikken en ekstraordinær samlet kompetanse knyttet til digitalisering og kunstig intelligens. 

Via et digitalt eller fysisk besøk i klinikken vil deres virksomhet kunne få støtte til å starte reisen med å konkretisere og realisere deres digitale mulighetsrom, enten det er mindre konkrete prosjekter dere ønsker hjelp med, eller om det gjelder mer generelle, overordnede spørsmål. Kompetansen du finner i AI-klinikken er relevant på tvers av bransjer og domener.

 

 

OM CLUSTER FOR APPLIED AI

  • Cluster for Applied AI er Norges første næringsklynge for anvendt kunstig intelligens
  • Klyngen har mer enn 60 medlemmer og samarbeidspartnere fra næringsliv, offentlig sektor og akademia
  • Cluster for Applied AI passer for aktører som utvikler eller anvender KI i dag, eller som har besluttet å gjøre det
  • Dersom dere har behov for en samarbeidspartner med kompetanse på digital omstilling og kunstig intelligens, kan klyngeadministrasjonen formidle kontakt med rett partner

Ønsker du mer informasjon?

Kontakt Marianne Jansson Bjerkman på +47 924 14 854 eller via e-post.

 
Hvem er AI-klinikken for?

AI-klinikken passer for de aller fleste virksomheter som ønsker å realisere sitt digitale potensial, og den tilgjengelige kompetansen er relevant inn mot de fleste domener. Det kan for eksempel dreie seg om datafangst og -lagring, entreprenørskap, smart city, industri 4.0, tidsserieanalyser, språkteknologi, bildegjenkjenning, juridiske forhold, mm.

Ta kontakt med oss for en uforpliktende prat!

Eksempler på spørsmål og problemstillinger som er relevante for et besøk i AI-klinikken:

  • Hva kan vi bruke våre data til?
  • Er AI et egnet verktøy for å løse våre utfordringer, eller til å utvide vårt mulighetsrom?
  • Hvordan kan vi finansiere et AI-relatert innovasjonsprosjekt?
  • Hva slags plattformer eller skyløsninger egner seg for innsamling av data?
  • Juridiske spørsmål knyttet til bruk av data

4. REALISERING AV MULIGHET

AI-klinikken legger til rette for videre samarbeid gjennom prosjekter eller kommersielle samarbeid.

 
Hvordan fungerer AI-klinikken?

AI-klinikken fasiliteres av klyngeledelsen i Cluster for Applied AI, som består av en rekke virksomheter med dyp kompetanse knyttet til digitalisering og AI innen er rekke anvendelser. Slik får deres virksomhet hjelp gjennom AI-klinikken:

1. KONTAKT

Ta kontakt med Cluster for Applied AIs administrasjon via “Kontakt oss”-knappen over, eller via klyngeleder Marianne Jansson Bjerkman.

2. AVKLARING

Få et digitalt møte med oss i Cluster for Applied AIs administrasjon, hvor vi sammen ser nærmere på hva slags kompetanse nettopp deres virksomhet har behov for.

3. KOMPETANSETILGANG

Få et første møte eller workshop med de som har rett kompetanse for nettopp deres virksomhet og aktuelle problemstilling.

 
Disse får du treffe i AI-klinikken

Cluster for Applied AI har over 60 medlemmer og samarbeidspartnere, som sammen representerer unik dybde- og breddekompetanse knyttet til digitalisering og kunstig intelligens. Gjennom AI-klinikken kan deres virksomhet få hjelp av noen av disse! Klyngen omfatter offentlige og private selskaper, investorer, F&U-bedrifter, akademia og kommuner som utvikler og/eller anvender kunstig intelligens, eller som arbeider for å ta teknologien i bruk.

Prosjektet er finansiert av Viken fylkeskommune og Innovasjon Norge.

 

 

Partnerkonferansen 2021: Registration

Meld deg på Partnerkonferansen 2021

Meld deg på ved å fylle ut skjemaet.

hbspt.forms.create({
region: “na1”,
portalId: “2275720”,
formId: “d043ecfe-aef7-4e5f-a207-b1612e9afcfa”
});

Webinar: Cyber Security – Hvordan utvikle sikre tjenester og løsninger?

 

Webinar:

Cyber Security – Hvordan utvikle sikre tjenester og løsninger?

Vi kan med glede invitere til årets andre samling i Arbeidsgruppe for teknologer i Cluster for Applied AI!

Dato: Torsdag 17. juni 2021

Tid: Klokka 14.30-15.30

Sted: Zoom. Registrer deg her 

Målgruppe: Teknologer, utviklere og data scientists

Tematikk: Cyber Security – Hvordan utvikle sikre tjenester og løsninger?

Spørsmål? Marianne Jansson Bjerkman på e-post eller mobil +47 924 14 854

Torsdag 17. juni holder vi åpent webinar med tema «Cyber Security: Hvordan utvikle sikre tjenester og løsninger?»

Webinaret vil rette seg spesifikt mot dere som har roller som teknologer, utviklere og data scientists, eller deg som er nysgjerrig på tematikken.

Vi har to spennende talere på agendaen. Martin Ingesen er CEO & Principal Consultant i Kovert. Han har master i informasjonssikkerhet fra NTNU og er sertifisert etisk hacker. Ingesen har vunnet en rekke konkurranser innen IT-sikkerhet, og har vært ekspertkommentator ved flere anledninger i både radio, TV og podcast. Han ble i februar 2021 kåret til Norges beste på IT-sikkerhet. Ingesen har mange års erfaring som sikkerhetstester og sikkerhetskonsulent, og har blant annet utmerket seg i faget ved å vinne en rekke konkurranser innen IT-sikkerhet.

Videre vil Bjørn Axel Gran, leder av avdelingen for Risk, Safety & Security ved Institutt for Energiteknikk (IFE) gi oss et innblikk i de seneste fremskrittene innen cyber security. IFE har arbeidet med sikkerhet og digitale systemer i en årrekke, og Bjørn Axel har en PhD i pålitelighet av software, og står bak en rekke vitenskapelige publikasjoner innen feltet.

Webinaret vil avsluttes med en Q&A-sesjon hvor dere kan stille sine spørsmål til et ekspertpanel.

Agenda

14.30: Velkommen

14:35: Hvordan utvikle sikre tjenester og løsninger v/ Martin Ingesen, CEO & Principal Consultant i Kovert

15:00: Fremskritt innen Cyber Security: teoretisk enkelt, praktisk vanskelig v/ Bjørn Axel Gran, Department manager Risk, Safety & Security ved Institutt for Energiteknikk

15:20: Q&A

Registrer deg under for å få tilgang til link til webinaret:

Smart Cognitions digitale løsning sprer seg til flere kommuner

Smart Cognitions digitale løsning sprer seg til flere kommuner:

– Vi ble valgt på grunn av vårt tydelige fokus på tilrettelagt informasjon

Klyngebedrift Smart Cognition har opplevd suksess med sin digitale løsning for Fritidskortet i Halden kommune. Nå har tre nye kommuner valgt Smart Cognition som samarbeidspartner i den nasjonale forsøksordningen.

Av Mari Kristine Buckholm, 29. april 2021

Bømlo, Stord og Fitjar er tre av tolv nye kommuner i 2021 i den nasjonale forsøksordningen med Fritidskortet. De tre kommunene har valgt Smart Cognition som samarbeidspartner i utvikling av digital løsning for Fritidskortet i sine kommuner, og de har valgt å gå sammen om innkjøp av en felles løsning.

– Smart Cognition har levert sin Aktiv Fritid-løsning til Fritidskortordningen i Halden kommune i 2020, og den nye avtalen går ut på å videreutvikle og tilpasse Aktiv Fritid til de tre kommunenes behov, forteller Sven Erik Tønnesen, daglig leder i Smart Cognition, som er klyngepartner i Cluster for Applied AI.

– Seriøs leverandør og samarbeidspartner

Gjennom en vellykket leveranse til Halden kommune og tett dialog mellom de nå totalt 24 forsøkskommunene for Fritidskortet, har Smart Cognition for alvor blitt kjent i disse kommunene. Hver enkelt kommune står fritt til å velge teknisk løsning for Fritidskortet, og Smart Cognition ble valgt av Bømlo, Stord og Fitjar etter offentlig anbudskonkurranse.

– En av de viktigste faktorene for at vi ble valgt er vårt tydelige fokus på tilrettelagt informasjon. Ved å kunne velge tilpasset informasjon, i form av lettlest tekst, symboler, bilder, video eller opplest tekst bidrar bruk av Aktiv Fritid-løsningen til økt deltakelse, uavhengig av funksjonsevne, alder og språklig eller kulturell bakgrunn, forklarer Tønnesen.

Han tror Smart Cognitions deleiere Smart Innovation Norway og eSmart Systems, kombinert med medlemskap i næringsklyngen Cluster for Applied AI, gir selskapet større tyngde og troverdighet i markedet enn størrelsen skulle tilsi.

– Isolert sett er vi en liten bedrift med fire ansatte, men med eierne og klyngen i ryggen blir vi lagt merke til og ses på som en seriøs leverandør og samarbeidspartner – også i forhold til våre konkurrenter som er adskillig større enn oss, påpeker Tønnesen.

Bygger inn kunstig intelligens

I løpet av de neste ukene setter Smart Cognition i gang med å sørge for en vellykket innføring av Fritidskortordningen i Stord, Bømlo og Fitjar. I tillegg har flere av de andre forsøkskommunene tatt kontakt, og Tønnesen håper at også noen av disse vil velge hans bedrift som leverandør.

– Parallelt med dette og på lengre sikt skal vi jobbe videre med å automatisere tilrettelegging av informasjon. Man kan ikke forvente at for eksempel frivillige i et idrettslag har kompetanse eller tid til å skrive lettlest tekst og finne passende symboler og bilder som supplement til ordinær tekst; dette må skje automatisk. Her kommer kunstig intelligens og maskinlæring inn – dette ønsker vi å bygge inn i vår Aktiv Fritid-plattform, avslutter Tønnesen.

Om Fritidskortet

  • Fritidskortet er en nasjonal forsøksordning initiert av Barne- og familiedepartementet med formål om å senke økonomiske barrierer for barn og unges deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter.
  • Kommunene som deltar får et tilskudd på 800-1000 kroner per halvår for hvert barn/ungdom mellom seks og 18 år som er bosatt i kommunen.
  • Kommunene må søke om å få være med, og det er Bufdir som forvalter ordningen.
  • I 2020 var Halden én av 12 utvalgte kommuner blant 193 som søkte. For 2021 er det satt av 180 millioner kroner i statsbudsjettet til Fritidskortordningen, som gradvis skal utvides til en felles nasjonal løsning.

Webinar: Språkteknologi

 

Webinar: Språkteknologi

AI Sweden, Cluster for Applied AI, Norwegian Open AI Lab, NORA og RISE ønsker hjertelig velkommen til et spennende webinar om språkteknologi!
HVA:

Webinar for språkteknologi

NÅR:

Onsdag 10. mars, kl. 09:00-12:00

MÅLGRUPPE:

Forskere, utviklere eller aktører som utvikler eller selger kommersielle tjenester/produkter relatert til språkteknologi

SPRÅK:

Norsk/svensk, evt. engelsk

HVOR:

Zoom

– et springbrett for samarbeid mellom svenske og norske aktører

Enten du har en virksomhet som utvikler produkter eller tjenester hvor teknologien er sentral, eller om du er forsker innen feltet, er dette webinaret relevant for deg.

Her legger vi til rette for at aktører fra ulike miljøer fra Norge og Sverige kan møtes og diskutere problemstillinger som er sentrale for deres arbeid. Vi vil også få høre spennende innlegg med teknologien i fokus.

Etter at du har registrert deg, vil du motta en bekreftelse per e-post som inneholder informasjon om hvordan du deltar.

Program:
  • 09.00: Introduksjon | Johanna Bergman, AI Sweden og Marianne Bjerkman, Cluster for Applied AI
  • 09.05: Dataressurser for trening og validering av modeller | Love Börjeson, Kungliga biblioteket og Per Erik Solberg, Nasjonalbiblioteket
  • 09.35: Språkmodeller | Magnus Sahlgren, Rise og Erik Velldal, Universitetet i Oslo

10.05: 5 min pause

  • Introduksjon til sentrale anvendelsesområder for språkteknologi

    • 10.10: Legal tech | Sverre Sundsdal, Lexolve
    • 10.22: Med tech | Anders Arpteg, Peltarion
    • 10.28: Chatbots | Cecilie Behring Hansen, Kindly
    • 10.34: Spørsmål fra publikum

10.40: 5 min pause

  • 10.45: Fire eksempler på anvendelser

    • Chronos | Jan Erik Dahl
    • Textual | Samuel Rodriguez
    • Simula | Matthias Boeker
    • Capeesh | Marie Jacobsen Lauvås
  • 11.15: Paneldiskusjon: Hvorfor og hvordan samarbeide om data, modeller, kompetanse, og finansiering

    • Moderator: Trym Holter, Norwegian Open AI Lab. Med Giampiero Salvi (NTNU), Innovasjon Norge Sverige (TBA), Per Erik Solberg (Nasjonalbiblioteket), Love Börjeson (Kungliga biblioteket), Magnus Sahlgren (RISE) og Anders Arpteg (Peltarion)
  • 11.45: Q&A

12.00: Avslutning

Interessepåmelding: Webinar for språkteknologi

Meld interesse: Webinar for språkteknologi

Når: Onsdag 10. mars 2021

Hvor: Zoom

[form id=”139″]

Norge som KI-nasjon – hva skal til?

Norge som KI-nasjon – hva skal til?

Torsdag 14. januar inviterte Smart Innovation Norway ved Cluster for Applied AI, Digital Norway, NORA og Norwegian Open AI Lab til webinar om status for kunstig intelligens (KI) i Norge. Anledningen var årsdagen til Norges første strategi for kunstig intelligens, som ble lansert i januar 2020.

Hensikten med webinaret var å diskutere hvordan Norge ligger an til å klare å realisere målsettingene i «Nasjonal strategi for kunstig intelligens» og hvordan vi bør arbeide fremover for å på sikt bli en sterkere KI-nasjon. Med oss var også Mats Hordsal fra Spacemaker som viste frem deres spennende AI-drevne løsning for byplanlegging, og statssekretær Paul Chaffey som bidro med sine synspunkter. I webinaret ble seks overordnede tematikker utpekt som sentrale for at Norge skal lykkes med å utvikle, ta i bruk og skape verdi av kunstig intelligens i årene som kommer. Disse temaene gjengis nederst i artikkelen.

KI-strategien ett år etter – hvor står vi?

Webinaret ble innledet ved Paul Chaffey, statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som la frem KI-strategien og hva som gjøres for å iverksette tiltakene i dokumentet. Han refererte til strategien som et rammeverk for å løfte feltet kunstig intelligens, og koblet sentrale satsinger i KI-strategien til andre satsinger knyttet til data og digitalisering, som Stortingsmeldingen om datadrevet økonomi og innovasjon, Melding om mobil -og bredbånd og en kommende oppdatering av Datasenterstrategien.

Chaffey nevnte også konkrete initiativer som er blitt iverksatt i løpet av 2020, som den nye Datafabrikken, regulatorisk sandkasse for kunstig intelligens og personvern, samt klarsignal for norsk deltagelse i Digital Europe-programmet.

Fordi kunstig intelligens utvikles i et vanvittig tempo, vil vi stadig stå overfor nye muligheter, utfordringer og dermed endrede behov hos aktørene som jobber med KI. Av den grunn la Chaffey vekt på at KI-strategien må sees på som et levende dokument, som ved lansering var en versjon 1.0, og som vil måtte oppdateres i takt med teknologiutviklingen.

Nettopp det raske tempoet i teknologiutviklingen krever at næringsliv, forskning, utdanning og samfunnet for øvrig iverksetter målrettede tiltak for å kunne holde tritt med utviklingen i verden forøvrig. Som Knut Johansen, CEO i eSmart Systems, påpekte i webinaret, forventes det at den fremtidige verdiskapingen av KI vil bli doblet i løpet av det kommende tiåret, sammenliknet med det foregående.

Med dette som utgangspunkt, gikk vi i gang med en panelsamtale om hvordan vi kan lykkes med KI i Norge og hvordan få mest mulig ut av KI-strategien.

Om KI-strategien

«Nasjonal strategi for kunstig intelligens» er en strategi for sivil sektor, og dekker ikke forsvarssektoren. Strategien fokuserer på å angi hva som legges i kunstig intelligens (KI) og å beskrive noen områder hvor det blir viktig for Norge å utnytte de mulighetene KI gir.

Kunstig intelligens er et område som er i stadig utvikling. Det er derfor ikke angitt en bestemt tidsperiode for strategien – det vil være behov for å justere og vurdere strategien med passende mellomrom, i tråd med teknologi- og samfunnsutviklingen.

Denne strategien må også ses i sammenheng med en rekke andre viktige arbeider fra regjeringen, slik som digitaliseringsstrategien for offentlig sektor, arbeidet med ny forvaltningslov, gjennomgangen av det næringsrettede virkemiddelapparatet, kompetansereformen «Lære hele livet», arbeid med regelverk på helsedataområdet, samt en rekke andre større og mindre initiativer som er referert i strategien.

Strategien er rettet mot både offentlig og privat sektor.

Kilde: regjeringen.no

Video: Eirik Andreassens beskrivelse av det norske KI-landskapet


Hvordan lykkes med KI i Norge? Referat fra panelsamtale

I samtalen deltok Klas Pettersen (NORA), Trym Holter (Norwegian Open AI Lab), Inga Strümke (Simula), Knut Johansen (eSmart Systems/Cluster for Applied AI) og Paul Chaffey. Eirik Andreassen fra Digital Norway ledet samtalen. Under følger en liste med hovedpoengene fra samtalen, samt konkrete anbefalinger fra Cluster for Applied AI, Digital Norway, NORA og Norwegian Open AI Lab knyttet til disse:

1. Tydeligere operasjonalisering og konkretisering av KI-strategien

  • Norge trenger en dedikert digitaliseringsminister for å styrke eierskapet til satsingen.
  • Ansvarsfordeling og en plan for å få iverksatt tiltakene i strategien er viktig.
  • Det må tilrettelegges for deling av data på tvers av sektorer.

Representantene for nettverkene minnet om at de ønsker å bidra inn i arbeidet med å operasjonalisere strategien, og at de er tilgjengelige for å gi faglige råd og innspill.

2. Økt satsing på forskning og utdanning

  • Vi trenger flere spesialister på både å utvikle og anvende KI-teknologi i Norge. I tillegg må domeneeksperter må aktivt involveres og engasjeres i utvikling og anvendelse.
  • For å sikre verdiskapning må vi ta ansvar for å utvikle, ikke bare anvende teknologien i Norge. Nærings-PhD er et eksempel på et effektivt virkemiddel som er spesielt egnet for KI, og som kan bygge bro mellom forskning og anvendelse internt i ulike virksomheter.
  • Kompetanse innen grunnforskning tar tid å bygge opp, men kan være avgjørende når det gjelder å ta eierskap til innovasjon på sikt. Det må derfor dedikeres spesifikke ressurser til dette.
  • KMD bør opprette et tydelig og langsiktig program for KI, hvor konkrete punkter for styrking av forskning og utdannelse bør inngå med øremerkede midler til studieplasser og forskningsstillinger innen KI.
  • Det er behov for finansiering og tilpassing av etter -og videreutdanning for næringslivet, for å sikre effektiv omstilling, innovasjon og kommersialisering av KI-løsninger.

3. Bedre rammevilkår for styrket innovasjonskraft

  • Forbedrede rammevilkår for initiativer og programmer som skaper gode innovasjonsmiljøer og samarbeid mellom innovasjonsmiljøer, næringsliv, universitetene, forskningsinstituttene, det offentlige og investorer må styrkes
  • Innovative offentlige anskaffelser og offentlig/privat samarbeid bør benyttes for å skape et større hjemmemarked for KI
  • Det bør legges til rette for KI-drevet tjenesteutvikling, for eksempel gjennom satsning på katapultsentere og fullfinansiering av EDIH-instrumentet.

4. Satsing på nettverk

  • For å realisere de ambisjonene som ligger i KI-strategien, må vi arbeide sammen på tvers av domener og sektorer. Flere i panelet pekte på den norske klyngetenkningen som viktig for å bygge samarbeid om forskning og innovasjon.
  • Gode tiltak som stimulerer til samarbeid på tvers av sektorer og domener må videreføres. Det finnes flere ordninger som stimulerer til samarbeid, for eksempel SFI-er, forskningsmidler og klyngevirkemiddelet.
  • Hjelp til oppskalering av KI-selskaper for å sikre bærekraftig vekst i norsk næringsliv.
  • Legge til rette for eksport av norske KI-løsninger.
  • Legge til rette for internasjonalt samarbeid, spesielt på nordisk og europeisk nivå.

5. Satsning på regnekraft og datadeling

  • Fortsatt satsing på 5G er en viktig forutsetning for IoT-baserte systemer.
  • Økt satsing på datasentre, også for KI-oppgaver. Dette krever også satsing på stamnett.
  • Videre arbeid med Datafabrikken.
  • Aktiv deltakelse i internasjonalt samarbeid om deling av data.
  • Oppskalering av nasjonal infrastruktur for KI.
  • Gjøre nasjonale regneressurser enklere tilgjengelig for oppstartsbedrifter.

6. KI-vennlig regelverk og tilrettelegging for ansvarlig KI

  • Fordi kunstig intelligens vil påvirke oss på en rekke måter, er det viktig å bygge opp kompetanse om teknologien innen andre fagfelet, for eksempel innen jus. En bredere forståelse av teknologien vil gjøre Norge som bedre rustet til å anvende, forstå og regulere teknologien.
  • Vi trenger større mangfold i utvikling og anvendelse av KI. En åpenbar målsetting for Norge bør være å gjennomføre målrettede tiltak for å øke andelen kvinner med dyp KI-kompetanse i utdanning, forskning og næringsliv.
  • Vi trenger et tydelig regelverk som ikke er til hinder for hensiktsmessig og ønsket bruk av KI.
  • Vi ser på Datatilsynets ‘Sandkasse for ansvarlig kunstig intelligens’ som et svært positivt initiativ, hvor det vil bli viktig å dele erfaringene bredt.
  • Økt fokus på KI og bærekraft.

Video: Paneldebatt med Klas Pettersen, Trym Holter, Inga Strümke, Knut Johansen og Paul Chaffey