Partnerkonferansen 2022: Registration

Meld deg på Partnerkonferansen 2022

Meld deg på ved å fylle ut skjemaet.

hbspt.forms.create({
region: “na1”,
portalId: “2275720”,
formId: “05873778-f596-4161-8a01-220c15fab90f”
});

Partnerkonferansen 2022

 

Bli med på Partnerkonferansen 2022!

Det er med stor glede at vi kan invitere til årets Partnerkonferanse for Cluster for Applied AI og NCE Smart Energy Markets torsdag 13. oktober.
HVA:

Partnerkonferansen 2022

NÅR:

Torsdag 13. oktober 2022

HVOR:

Simulatorsenteret på Remmen Kunnskapspark i Halden

 

Planleggingen er godt i gang, og vi har allerede flere påmeldte, samt flere som har vist sin interesse for å stille ut under årets store nettverkssamling. Grip sjansen til å møtes fysisk og til å knytte nye kontakter denne dagen. Vi gleder oss!

Dagen byr blant annet på:

  • Et spennende faglig innhold og workshop
  • En sjanse til å gjøre dere kjent med hva de øvrige partnerne leverer og arbeider med
  • Mulighet for å presentere egen virksomhet gjennom «Partnernes Pitch»  meld deres interesse
  • Anledning til å komme tettere på muligheter fra virkemiddelapparatet via et møte med våre egne og eksterne rådgivere
  • Mulighet til å stille ut en løsning eller prosjekt i minglehallen -meld deres interesse!
  • Book et møte med en annen partner eller klyngeadministrasjonen, vi kan ordne med et møterom!
  • Vi kommer til å legge opp til en fysisk samling i Simulatorsenteret i Håkon Melbergs vei i Halden, men kommer til å streame enkelte seanser for dere som ikke har anledning til å stille fysisk
  • Lunsj, forfriskninger og god stemning!
Foreløpig agenda

Agenda vil komme nærmere

Se video fra fjorårets konferanse:

 

Video : Partnerkonferansen 2020 | Smart Innovation Norway

 

Partnerkonferansen 2021: Registration

Meld deg på Partnerkonferansen 2021

Meld deg på ved å fylle ut skjemaet.

hbspt.forms.create({
region: “na1”,
portalId: “2275720”,
formId: “d043ecfe-aef7-4e5f-a207-b1612e9afcfa”
});

Norge som KI-nasjon – hva skal til?

Norge som KI-nasjon – hva skal til?

Torsdag 14. januar inviterte Smart Innovation Norway ved Cluster for Applied AI, Digital Norway, NORA og Norwegian Open AI Lab til webinar om status for kunstig intelligens (KI) i Norge. Anledningen var årsdagen til Norges første strategi for kunstig intelligens, som ble lansert i januar 2020.

Hensikten med webinaret var å diskutere hvordan Norge ligger an til å klare å realisere målsettingene i «Nasjonal strategi for kunstig intelligens» og hvordan vi bør arbeide fremover for å på sikt bli en sterkere KI-nasjon. Med oss var også Mats Hordsal fra Spacemaker som viste frem deres spennende AI-drevne løsning for byplanlegging, og statssekretær Paul Chaffey som bidro med sine synspunkter. I webinaret ble seks overordnede tematikker utpekt som sentrale for at Norge skal lykkes med å utvikle, ta i bruk og skape verdi av kunstig intelligens i årene som kommer. Disse temaene gjengis nederst i artikkelen.

KI-strategien ett år etter – hvor står vi?

Webinaret ble innledet ved Paul Chaffey, statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som la frem KI-strategien og hva som gjøres for å iverksette tiltakene i dokumentet. Han refererte til strategien som et rammeverk for å løfte feltet kunstig intelligens, og koblet sentrale satsinger i KI-strategien til andre satsinger knyttet til data og digitalisering, som Stortingsmeldingen om datadrevet økonomi og innovasjon, Melding om mobil -og bredbånd og en kommende oppdatering av Datasenterstrategien.

Chaffey nevnte også konkrete initiativer som er blitt iverksatt i løpet av 2020, som den nye Datafabrikken, regulatorisk sandkasse for kunstig intelligens og personvern, samt klarsignal for norsk deltagelse i Digital Europe-programmet.

Fordi kunstig intelligens utvikles i et vanvittig tempo, vil vi stadig stå overfor nye muligheter, utfordringer og dermed endrede behov hos aktørene som jobber med KI. Av den grunn la Chaffey vekt på at KI-strategien må sees på som et levende dokument, som ved lansering var en versjon 1.0, og som vil måtte oppdateres i takt med teknologiutviklingen.

Nettopp det raske tempoet i teknologiutviklingen krever at næringsliv, forskning, utdanning og samfunnet for øvrig iverksetter målrettede tiltak for å kunne holde tritt med utviklingen i verden forøvrig. Som Knut Johansen, CEO i eSmart Systems, påpekte i webinaret, forventes det at den fremtidige verdiskapingen av KI vil bli doblet i løpet av det kommende tiåret, sammenliknet med det foregående.

Med dette som utgangspunkt, gikk vi i gang med en panelsamtale om hvordan vi kan lykkes med KI i Norge og hvordan få mest mulig ut av KI-strategien.

Om KI-strategien

«Nasjonal strategi for kunstig intelligens» er en strategi for sivil sektor, og dekker ikke forsvarssektoren. Strategien fokuserer på å angi hva som legges i kunstig intelligens (KI) og å beskrive noen områder hvor det blir viktig for Norge å utnytte de mulighetene KI gir.

Kunstig intelligens er et område som er i stadig utvikling. Det er derfor ikke angitt en bestemt tidsperiode for strategien – det vil være behov for å justere og vurdere strategien med passende mellomrom, i tråd med teknologi- og samfunnsutviklingen.

Denne strategien må også ses i sammenheng med en rekke andre viktige arbeider fra regjeringen, slik som digitaliseringsstrategien for offentlig sektor, arbeidet med ny forvaltningslov, gjennomgangen av det næringsrettede virkemiddelapparatet, kompetansereformen «Lære hele livet», arbeid med regelverk på helsedataområdet, samt en rekke andre større og mindre initiativer som er referert i strategien.

Strategien er rettet mot både offentlig og privat sektor.

Kilde: regjeringen.no

Video: Eirik Andreassens beskrivelse av det norske KI-landskapet


Hvordan lykkes med KI i Norge? Referat fra panelsamtale

I samtalen deltok Klas Pettersen (NORA), Trym Holter (Norwegian Open AI Lab), Inga Strümke (Simula), Knut Johansen (eSmart Systems/Cluster for Applied AI) og Paul Chaffey. Eirik Andreassen fra Digital Norway ledet samtalen. Under følger en liste med hovedpoengene fra samtalen, samt konkrete anbefalinger fra Cluster for Applied AI, Digital Norway, NORA og Norwegian Open AI Lab knyttet til disse:

1. Tydeligere operasjonalisering og konkretisering av KI-strategien

  • Norge trenger en dedikert digitaliseringsminister for å styrke eierskapet til satsingen.
  • Ansvarsfordeling og en plan for å få iverksatt tiltakene i strategien er viktig.
  • Det må tilrettelegges for deling av data på tvers av sektorer.

Representantene for nettverkene minnet om at de ønsker å bidra inn i arbeidet med å operasjonalisere strategien, og at de er tilgjengelige for å gi faglige råd og innspill.

2. Økt satsing på forskning og utdanning

  • Vi trenger flere spesialister på både å utvikle og anvende KI-teknologi i Norge. I tillegg må domeneeksperter må aktivt involveres og engasjeres i utvikling og anvendelse.
  • For å sikre verdiskapning må vi ta ansvar for å utvikle, ikke bare anvende teknologien i Norge. Nærings-PhD er et eksempel på et effektivt virkemiddel som er spesielt egnet for KI, og som kan bygge bro mellom forskning og anvendelse internt i ulike virksomheter.
  • Kompetanse innen grunnforskning tar tid å bygge opp, men kan være avgjørende når det gjelder å ta eierskap til innovasjon på sikt. Det må derfor dedikeres spesifikke ressurser til dette.
  • KMD bør opprette et tydelig og langsiktig program for KI, hvor konkrete punkter for styrking av forskning og utdannelse bør inngå med øremerkede midler til studieplasser og forskningsstillinger innen KI.
  • Det er behov for finansiering og tilpassing av etter -og videreutdanning for næringslivet, for å sikre effektiv omstilling, innovasjon og kommersialisering av KI-løsninger.

3. Bedre rammevilkår for styrket innovasjonskraft

  • Forbedrede rammevilkår for initiativer og programmer som skaper gode innovasjonsmiljøer og samarbeid mellom innovasjonsmiljøer, næringsliv, universitetene, forskningsinstituttene, det offentlige og investorer må styrkes
  • Innovative offentlige anskaffelser og offentlig/privat samarbeid bør benyttes for å skape et større hjemmemarked for KI
  • Det bør legges til rette for KI-drevet tjenesteutvikling, for eksempel gjennom satsning på katapultsentere og fullfinansiering av EDIH-instrumentet.

4. Satsing på nettverk

  • For å realisere de ambisjonene som ligger i KI-strategien, må vi arbeide sammen på tvers av domener og sektorer. Flere i panelet pekte på den norske klyngetenkningen som viktig for å bygge samarbeid om forskning og innovasjon.
  • Gode tiltak som stimulerer til samarbeid på tvers av sektorer og domener må videreføres. Det finnes flere ordninger som stimulerer til samarbeid, for eksempel SFI-er, forskningsmidler og klyngevirkemiddelet.
  • Hjelp til oppskalering av KI-selskaper for å sikre bærekraftig vekst i norsk næringsliv.
  • Legge til rette for eksport av norske KI-løsninger.
  • Legge til rette for internasjonalt samarbeid, spesielt på nordisk og europeisk nivå.

5. Satsning på regnekraft og datadeling

  • Fortsatt satsing på 5G er en viktig forutsetning for IoT-baserte systemer.
  • Økt satsing på datasentre, også for KI-oppgaver. Dette krever også satsing på stamnett.
  • Videre arbeid med Datafabrikken.
  • Aktiv deltakelse i internasjonalt samarbeid om deling av data.
  • Oppskalering av nasjonal infrastruktur for KI.
  • Gjøre nasjonale regneressurser enklere tilgjengelig for oppstartsbedrifter.

6. KI-vennlig regelverk og tilrettelegging for ansvarlig KI

  • Fordi kunstig intelligens vil påvirke oss på en rekke måter, er det viktig å bygge opp kompetanse om teknologien innen andre fagfelet, for eksempel innen jus. En bredere forståelse av teknologien vil gjøre Norge som bedre rustet til å anvende, forstå og regulere teknologien.
  • Vi trenger større mangfold i utvikling og anvendelse av KI. En åpenbar målsetting for Norge bør være å gjennomføre målrettede tiltak for å øke andelen kvinner med dyp KI-kompetanse i utdanning, forskning og næringsliv.
  • Vi trenger et tydelig regelverk som ikke er til hinder for hensiktsmessig og ønsket bruk av KI.
  • Vi ser på Datatilsynets ‘Sandkasse for ansvarlig kunstig intelligens’ som et svært positivt initiativ, hvor det vil bli viktig å dele erfaringene bredt.
  • Økt fokus på KI og bærekraft.

Video: Paneldebatt med Klas Pettersen, Trym Holter, Inga Strümke, Knut Johansen og Paul Chaffey

Finansministeren på digitalt bedriftsbesøk hos Smart Innovation Norway

 

Finansministeren på digitalt bedriftsbesøk hos Smart Innovation Norway:

– Jeg ser på teknologimiljøene som en viktig del av løsningen

Mandag avla finansminister Jan Tore Sanner sitt andre besøk til Smart Innovation Norway – denne gangen digitalt. I mai 2017 tok den daværende kommunal- og moderniseringsministeren turen innom som del av en teknotur rundt om i landet.

Av Mari Kristine Buckholm, 12. januar 2021

– Jeg ønsket å komme tilbake til Smart Innovation Norway fordi jeg ser på teknologiklyngene og teknologimiljøene som en viktig del av løsningen. Vi har noen grunnleggende utfordringer fremover som handler om at vi får forholdsvis færre i yrkesaktiv alder sammenlignet med antall pensjonister, vi har behov for å skape flere arbeidsplasser i privat sektor og vi skal gjennomføre det grønne skiftet. Vi vet at teknologimiljøene kan bidra med gode løsninger for å kunne håndtere en del av de utfordringene, sier finansminister Jan Tore Sanner etter at det digitale bedriftsbesøket var gjennomført via Zoom.

Møtet ble ledet av Øystein Eriksen Søreide, administrerende direktør i Abelia, som er NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter. Smart Innovation Norway, som leder næringsklyngene NCE Smart Energy Markets og Cluster for Applied AI, stod som vertskap. I tillegg deltok klyngepartnerne Østfold Energi og eSmart Systems.

Innspill til Perspektivmeldingen 2021

Finansministeren innledet det digitale besøket med å fortelle om regjeringens arbeid med den kommende Perspektivmeldingen 2021, før bedriftene presenterte sine virksomheter og kom med innspill.

– Perspektivmeldingen har fokus på behov for å skape nye arbeidsplasser, kompetanse, teknologiske trender og klimaendringer. Smart Innovation Norway arbeider med dette og vi fortalte derfor kort om vårt arbeid og hva som er viktig fremover, forteller Kjell Reidar Mydske, administrerende direktør i Smart Innovation Norway.

– En slik perspektivmelding har horisont frem til 2060, men i disse utfordrende tider har den også scenarier til 2025 og 2030.  Det var noen smakebiter til oss i dag, og som påpeker det viktige arbeidet som står foran oss som nasjon og behovet for bærekraftig verdiskaping, supplerer Eli Haugerud, klyngeleder i Smart Innovation Norway.

Hyller mangfoldig arbeidsmiljø

I løpet av de korte bedriftspresentasjonene fikk finansministeren innblikk i bakgrunnen for den eventyrlige veksten Smart Innovation Norway har opplevd i alle sine forretningsområder det siste året, han fikk høre hvordan Østfold Energi omstiller seg i det digitale samfunnet og han fikk en rask innføring i hvordan eSmart Systems bruker kunstig intelligens til å inspisere strømnettet.

– Smart Innovation Norway tiltrekker seg så mange med ulik bakgrunn, og det tror jeg er en viktig suksessfaktor; at man satser på et mangfoldig arbeidsmiljø. Med 44 ansatte fra 14 nasjoner, er det åpenbart at det er et miljø som er bevisst på å tiltrekke seg ulik erfaring og ulik kompetanse, men også at det er et interessant miljø å jobbe i, kommenterer Sanner etterpå. Han legger til:

– De løsningene som eSmart Systems har, hvor man bidrar til å få opp produktiviteten, er en viktig nøkkel for at vi skal kunne bære velferden fremover.

Behov for relevant utdanningssystem

Mydske setter pris på at Norges finansminister ser til Smart Innovation Norway og selskapets teknologimiljø i arbeidet med Perspektivmeldingen.

– Vi arbeider med det grønne skiftet og næringsutvikling. For oss er det hyggelig med positiv oppmerksomhet rundt dette viktige arbeidet, samtidig som det er viktig å overbringe et budskap om at det er nødvendig og mulig å kombinere næringsutvikling og et grønt skifte. Hvis Norge skal lykkes med en slik omstilling, er miljøer som Smart Innovation Norway gode og effektive verktøy. Det er dette vi jobber med hver dag, er hans budskap til Sanner og resten av regjeringen.

Finansministeren er tydelig på at han tar med seg alt han har hørt videre i sitt arbeid, nettopp fordi teknologi er noe man møter på i alle livets faser, både i fritid og i arbeid.

– Det betyr at vi må ha et utdanningssystem som kan gi barn og ungdom den kompetansen de trenger i et arbeidsliv som stiller økende krav til kompetanse, men også endringskompetanse. For vi blir ikke utlært, vi er nødt til å lære gjennom hele livet.

– De løsningene som er blitt presentert gjennom bedriftscasene her, viser også at det er behov for et utdanningssystem som kan bidra med løsninger for folk som er i jobb. Enten om man er faglært, snekker eller rørlegger, vil man ha behov for ny kompetanse etter hvert som de teknologiske løsningene kommer. Men også de med høyere utdanning har behov for kompetansepåfyll gjennom livet. Det bare illustrerer hvordan tingene henger sammen. Norge må være attraktive, vi må ha attraktive ordninger, attraktive miljøer, men vi må også ha et utdanningssystem som matcher næringslivets behov, avslutter finansminister Sanner.

Oppdateringer

[social_feed facebook-ids=”187649621253013″ twitter-ids=”ncesmart” twitter-hashtags=”null”]

Videreutdanningstilbud i 2021: – Møter reelle behov hos våre medlemsbedrifter

 

Videreutdanningstilbud i 2021:

– Programmene skal kunne løse reelle behov hos ansatte i våre medlemsbedrifter

I år tilbyr næringsklyngene NCE Smart Energy Markets og Cluster for Applied AI fire videreutdanningsprogrammer i tett samarbeid med akademia – som sikrer partnerne tilgang til kompetanseheving av høyeste kvalitet.

Av Mari Kristine Buckholm, 6. januar 2021

– Programmene er tilpasset personer i arbeid, og innholdet er lagt opp slik at det kan relateres til pågående prosjekter og problemstillinger i den enkelte virksomhet. Kursene gir formell kompetanse i form av studiepoeng, forteller leder for NCE Smart Energy Markets og Cluster for Applied AI hos Smart Innovation Norway, Eli Haugerud (bildet).

Fire videreutdanningstilbud

Det tilbys totalt fire videreutdanningsprogrammer som er spesielt utviklet for klyngens partnere i samarbeid med noen av landets ledende universiteter og høgskoler. Dette er tilbudene:

  1. Teknologiforståelse og digital transformasjon og ledelse (i samarbeid med OsloMet og Digital Norway): Kurstilbudet er en pakke med to enkeltstående kurs som kjøres uavhengig av hverandre. Man melder seg opp til begge kursene samtidig. Les mer
  2. Digital innovasjon (i samarbeid med UiO v/ IFI og Digital Norway): To kurs som kan tas i kombinasjon eller hver for seg. Les mer
  3. Bærekraftig forretningsmodellinnovasjon gjennom digitalisering (i samarbeid med NMBU og Digital Norway): Består av fem moduler. Les mer
  4. Fra data til innsikt – verdiskaping for det grønne skiftet (i samarbeid med UiO og Digital Norway): En rekke mikrokurs med tematikker relevant for verdiskaping av data for det grønne skiftet. Les mer

– I alle disse videreutdanningsprogrammene er vi opptatte av at vi treffer et behov, og at det dermed oppleves som relevant for egen virksomhet. Derfor er videreutdanningsprogrammene basert på et solid innsiktsarbeid hvor vi aktivt involverer partnere for å kunne bedre forstå hvilke utfordringer de står overfor i dag, og hva de ser for seg vil bli framtidige utfordringer og behov, sier Annita Fjuk (bildet), ansvarlig for etter- og videreutdanninger hos DigitalNorway.

– Vi er samtidig opptatt av at selve innholdet skal formidles på en slik måte at studentene raskt kan ta læringen i bruk i egen virksomhet. Derfor er caser og problemstillinger fra egne virksomheter eller virksomheter man enkelt kan assosiere seg til en viktig del av opplegget, legger hun til.

Praksisnært og sterkt rabattert

Som fasilitator for begge næringsklynger og deres medlemsbedrifter, har Smart Innovation Norway jobbet for å fremme behov, finne samarbeidspartnere, søke og komme med løsninger til programmene.

– Særlig viktig er det å presisere at vi ønsker at disse etter- og videreutdanningene skal være praksisnære, at de skal kunne løse reelle behov hos ansatte i våre medlemsbedrifter og at det skal kunne være mulig å gjennomføre samtidig som man er i jobb, påpeker Haugerud. Hun legger til:

– Det er også viktig at det er fagspesifikt, og på et nivå som er passende. Det nettverket man får også av andre ansatte i tilsvarende bedrifter er viktig, tror vi. Dette er forskningsbaserte, studiepoenggivende studier levert av anerkjente universiteter og høgskoler, og de tilbys gratis eller mot en sterkt rabattert avgift til klyngepartnere.

Hvorfor delta?

Klyngelederen understreker at programmene representerer en gyllen mulighet til å få ta del i etter- og videreutdanning til en svært lav sum, som er tilrettelagt folk i arbeidslivet og som kan gi bedriftene en stor konkurransefordel for å skape mer innovasjon gjennom kompetente og oppdaterte medarbeidere.

– I tillegg adresserer tilbudene «livslang læring» i organisasjoner og for individet! Dette er passende for de som ønsker større programmer med flere studiepoeng, eller mikrokurs innen relevante tematikker som gir to studiepoeng, avslutter Haugerud.

Oppdateringer

[social_feed facebook-ids=”187649621253013″ twitter-ids=”ncesmart” twitter-hashtags=”null”]

Partnerkonferansen 2021

 

Bli med på Partnerkonferansen 2021!

Det er med stor glede at vi kan invitere til årets Partnerkonferanse for Cluster for Applied AI og NCE Smart Energy Markets torsdag 21. oktober.
HVA:

Partnerkonferansen 2021

NÅR:

Torsdag 21. oktober 2021

HVOR:

Simulatorsenteret på Remmen Kunnskapspark i Halden

 

Planleggingen er godt i gang, og vi har allerede flere påmeldte, samt flere som har vist sin interesse for å stille ut under årets store nettverkssamling. Grip sjansen til å møtes fysisk og til å knytte nye kontakter denne dagen. Vi gleder oss!

Dagen byr blant annet på:

  • Et spennende faglig innhold og workshop
  • En sjanse til å gjøre dere kjent med hva de øvrige partnerne leverer og arbeider med
  • Mulighet for å presentere egen virksomhet gjennom «Partnernes Pitch»  meld deres interesse
  • Anledning til å komme tettere på muligheter fra virkemiddelapparatet via et møte med våre egne og eksterne rådgivere
  • Mulighet til å stille ut en løsning eller prosjekt i minglehallen -meld deres interesse!
  • Book et møte med en annen partner eller klyngeadministrasjonen, vi kan ordne med et møterom!
  • Vi kommer til å legge opp til en fysisk samling i Simulatorsenteret i Håkon Melbergs vei i Halden, men kommer til å streame enkelte seanser for dere som ikke har anledning til å stille fysisk
  • Lunsj, forfriskninger og god stemning!

Foreløpig agenda

08.30: Mingling

09.30: Velkommen v/ Inge Bilet

09.35: Klyngene i kontekst v/ styringsgruppene

10.50: TBA

10.05: Årskavalkade og tilbud til partnere v/ Eli Haugerud

10.25: Kaffepause

10.40: Partnernes Pitch – meld deres interesse for en «slot»!

11.40: TBA

12.00: Lunsj m/ mingling, booths og møter mellom partnere

13.00: Workshop

14.00: Oppsummering av workshop med presentasjoner/diskusjoner

14.15: Partnerpresentasjon TBA

14.30: Partnerpresentasjon TBA

14.45: Årets klyngepartner og avslutning

15.00: Servering av vafler og mingling

16.00: Slutt

Se video fra fjorårets konferanse:

Video : Partnerkonferansen 2020 | Smart Innovation Norway