Norsk Nukleær Dekommisjonering (NND) er en av initiativtakerne til etableringen av Klyngen for dekommisjonering og gjenbruk. Samarbeidet mellom NND og klyngen er tett og godt, og det er mye for andre klyngemedlemmer å hente av kunnskap og erfaringer fra dekommisjoneringsarbeidet som NND er i gang med og skal holde på med i mange tiår framover.
Illustrasjonen viser dekommisjonering av et kjernekraftverk i veldig grove trekk. Illustrasjon: NND
Sektordirektør kommunikasjon, Martin Andreasson, har en viktig jobb i å formidle oppdraget som NND har fått av den norske stat. Her forteller han kort om oppgavene og målet til NND og verdien de ser i å være medlem av klyngen.
Fortell kort om selskapets virksomhet og din rolle.
Sektordirektør kommunikasjon Martin Andreasson. FOTO: Veronica van Groningen
Norsk nukleær dekommisjonering skal bygge ned Norges historiske atomforskningsanlegg på en trygg og sikker måte. Etaten skal også finne løsninger for håndtering av avfallet som inkluderer høyaktivt brukt reaktorbrensel.
NND skal gjennomføre et av landets største bærekraftprosjekt. Når jobben er ferdig, skal områder som i dag overvåkes 24/7 grunnet forekomst av nukleært materiale, isteden kunne brukes helt fritt.
Som sektordirektør kommunikasjon, har jeg (sammen med alle andre i NND) ansvar for NNDs omdømme.
Hvilke mål jobber NND mot?
Vårt mål er å rydde opp på en trygg og god måte så at vår generasjon tar ansvar for de valg som vi og våre foreldre har gjort.
Kan du fortelle om en suksesshistorie eller et spennende prosjekt NND har gjennomført?
I arbeidet med å skape en informasjonsplattform som kan håndtere all den data NND trenger ved dekommisjonering og avfallshåndtering, samarbeider vi med internasjonale partnere som har valgt å etablere et selskap i Norge. Dette selskapet samarbeider med blant annet Institutt for Energiteknikk (IFE), og vi tror og håper at de skal kunne kommersialisere hele eller deler av det systemet de skaper.
Hva er NNDs motivasjon for å være medlem av Klyngen for dekommisjonering og gjenbruk? Hva slags type samarbeid er av interesse for dere?
Vi ser at det finnes omfattende potensial innenfor dekommisjonering. Som statlig etat, har vi begrenset med verktøy og muligheter for å utvikle dette videre. I Decom-klyngen håper vi på å møte både selskaper som kan levere tjenester til NND og organisasjoner som kan kommersialisere tjenester og kunnskap vi bygger opp.
Daglig leder Trine Ellingsen forteller at det er mange som har etterspurt å møtes på tvers for å utveksle erfaringer og diskutere aktuelle problemstillinger.
– Klyngene er sentrale for at Norge skal nå eksport- og bærekraftmålene. Vi vil skape en arena for deling og samarbeid, sier hun i en pressemelding.
Prosjektleder Eli Haugerud (t.v.) og daglig leder i FIN, Trine Ellingsen, gleder seg til å invitere til første samling for landets mange klynger. – Deling av erfaringer og kunnskap er viktig, sier de. BEGGE FOTO: Arne Inge Solgard
Prosjektleder med mye erfaring
Prosjektleder Eli Haugerud jobber som Head of Communities hos Smart Innovation Norway. Det betyr at hun har ansvaret for innovasjonsselskapets tre klynger, NCE Smart Energy Markets, Cluster for Applied AI og DECOM-klyngen, samt smart by-satsningen.
Eli Haugerud har stor tro på effekten av god delingskultur.
Å ha kjennskap til behovene til klynger med ulikt modenhetsnivå og innen ulike områder, kommer godt med når man skal tilrettelegge for kompetanse- og erfaringsutveksling for veldig ulike klynger.
– Deling er viktig. De umodne kan lære av de med mer erfaring, vi kan også hente inn impulser utenfra og legge til rette for nye samarbeid, sier Haugerud.
– Glade for å gi noe tilbake
I år legges det opp til en til to møteplasser, og nå jobbes det videre med utforming av program.
– Vi har dialog med flere klynger for å forstå behovene og hva vi bør gjøre sammen. Industriuka i Porsgrunn er et eksempel på en arena hvor vi er til stede, og vi hører gjerne fra flere klynger, sier den nye prosjektlederen.
Ellingsen i FIN har stor tro på det nye tilbudet.
– Klyngene er viktige for FIN, og vi er glade for at vi nå kan gi dette tilbake igjen til medlemmene, sier Ellingsen.
Nå kan næringslivet drøfte forskningsideer med vår ekspert
I rollen som kompetansemegler har Hermund Arntzen Dale førstehåndskjennskap til hvordan forskning kan hjelpe bedrifter med å løse deres utfordringer.
Kompetansemegler er et gratis verktøy for å utvikle næringslivet i Viken gjennom forskningsrelaterte prosjekter.
Smart Innovation Norway har gjennom flere år representert én av sju meglere i Viken fylke. Hermund Arntzen Dale har nylig gått inn i rollen og er allerede godt i gang med både oppsøkende virksomhet og veiledning av bedrifter.
– Godt egnet som kompetansemegler
Hermund Arntzen Dale. FOTO: Kjetil Lier Svendsen
Hensikten er at næringslivet skal utvikle seg gjennom forskningsbasert innovasjon ved å bistå næringslivsaktører med å identifisere områder hvor forskning kan bidra til videre vekst.
Dale får gode skussmål som kompetansemegler av Violette Yi Qin, prosjektkoordinator for Kompetansemegler i Viken.
– Vi mener Hermund passer godt til rollen på grunn av hans arbeidserfaring, utdanningsbakgrunn og personlighet. Han har jobbet i ulike bransjer innenfor energi og teknologi og har god forståelse for virkemiddelapparatet både gjennom akademia og arbeid i næringslivet. Det at han har arbeidserfaring som gründer, synes vi er veldig positivt – da kan man knytte tettere bånd med en viktig del av bedriftene, som er hovedmål med kompetansemegling. I tillegg er han hyggelig og motivert, noe som vi synes er en suksessfaktor for å være en god kompetansemegler i Viken, sier hun.
Sentrale oppgaver for en kompetansemegler er å hjelpe bedrifter med er å identifisere problemstillinger som kan løses med forskning, finne relevante partnere og riktig kompetanse i forskningsmiljøet, samt finne støtteordninger som kan delfinansiere prosjektet.
– Min bakgrunn gjør at jeg har god kjennskap til virkemiddelapparatet, og at jeg kjenner til behov og utfordringer i tidligfase bedrifter. Jeg syns også det er veldig gøy å ta tak i utfordringer i næringslivet og se på hvilke muligheter som finnes til å utvikle nye løsninger samtidig som jeg får jobbe med mine interesseområder som er teknologi, klima og miljø, sier Dale.
Med utgangspunkt i Forskningsrådets tre prioriterte områder bærekraftig omstilling og verdiskaping, kommersialisering fra forskning, og regional utvikling er det opprettet kompetansemeglere innen by-, steds- og regionutvikling, helse og omsorg, klima, energi og miljø, og teknologi.
– Tjenesten er i utgangspunktet rettet mot Virksomheter med ingen eller liten forkningserfaring. Forutsetningen er at utvikling skal skje gjennom forskning. Sammen skal vi identifisere virksomhetens problem og potensial, og målet er å skape avkastning og nye arbeidsplasser. Vi skal rett og slett finne løsninger som er mer lønnsomme enn de er i dag, forklarer Dale.
Kompetansemeglere finnes i hvert eneste fylke, og fellesskapet jobber på tvers av kommune- og fylkesgrenser.
– Jeg kan enkelt koble dem sammen med riktig kompetansemegler innenfor riktig fagområde og geografisk lokasjon. Det samme gjør de andre overfor meg. På den måten har vi rekkevidde over hele landet og i praksis ingen begrensninger, sier Dale.
Behov for veiledning
De fleste forsknings- og utviklingsprosjekter (FoU) er avhengige av støtteordninger for å bli realisert. Og det er oppstartsbedrifter som oftest har muligheten til å prøve ut nye ideer når det skjer endringer i markedet.
Dessverre viser tall fra Forskningsrådet at det er en størst andel små og tidligfase selskaper som får avslag på søknadene.
– Unge selskaper har naturlig nok ikke erfaring med å skrive prosjektsøknader, og mange bruker ikke nok tid på å formulere seg riktig eller å svare på det utlysningen faktisk spør etter. Det kan derfor komme godt med å få veiledning fra en kompetansemegler under søknadsskrivingen, sier Dale.
Tilbudet har til hensikt å gi selskaper erfaring med FoU. Støtteordningen FORREGION Bedriftsprosjekt står derfor sentralt. Med denne ordningen kan virksomheter få opp til 200.000 kroner til sitt forskingsprosjekt.
Kompetansemeglere veileder også inn mot andre støtteordninger hos Forskingsrådet, Regionalt forskningsfond og andre aktører. Kompetansemeglere veileder derimot ikke søknadsskriving til Innovasjon Norge (IN) sine støtteordninger fordi de har sine egne veiledere.
– Vi har tett samarbeid med IN og kan derimot henvise til relevant personell som kan være til god hjelp til bedriften, forklarer Dale.
Kort vei til kompetanse og nettverk
Funksjonen “kompetansemegler” ble tildelt Smart Innovation Norway siden bedriften allerede jobber med næringsliv, utvikling, innovasjon, anvendt forskning, teknologi og klynger.
Les mer om Smart Innovation Norways to andre næringsklynger:
Dale har tilgang på hele Smart Innovations nettverk og all kunnskap som de ansatte besitter. Det plasserer ham i en særdeles god posisjon til å bistå Vikens næringsliv.
– Måten vi jobber på i det daglige hos Smart Innovation er ikke veldig ulik den typiske hverdagen til en kompetansemegler. Vi deler og bruker metoder for eksempelvis å fasilitere workshops, avdekke behov, kartlegge kompetanse og identifisere potensial, så jeg har kort vei til annen kompetanse enn den jeg har selv, forklarer han.
Erfaringene så langt viser at tilbudet om gratis kompetansemegler har et stort potensial i å bli kjent blant aktørene i næringslivet.
En stor del av jobben til Dale blir derfor å drive oppsøkende virksomhet både direkte mot innovasjonsmiljøer, bedrifter og personer, og ved å være til stede på messer, konferanser og andre møteplasser der disse aktørene deltar.
– En viktig oppgave blir å motivere til innovasjon og utvikling. Det er ikke alle som ser sitt eget potensial, men med min kunnskap og mitt nettverk ser jeg muligheter der andre ikke gjør det. Likevel er det avgjørende at viljen til å innovere kommer innenfra, og en annen viktig del av jobben min blir å være realistisk og gi riktig anbefaling om videre, sier han.
Praktisk informasjon
Det er ingen søknadsprosess for å benytte seg av kompetansemegler, og det er heller ingen kostnad knyttet til tjenesten.
Interessenter kan ta kontakt med Hermund Arntzen Dale på e-post eller telefon +47 909 68 284.
Storbritannias handelskommissær om Smart Innovation Norway: – Interessant for oss på flere måter
Dagens tette bånd mellom Storbritannia og Norge på mange områder gir grunnlag for ytterligere samarbeid, og Smart Innovation Norways nettverk og ekspertiseområder er både interessante og relevante.
Slik konkluderte Storbritannias handelskommissær, Chris Barton, etter å ha besøkt Smart Innovation Norway på Remmen.
Han var i Norge for å bli kjent med og lære av bedrifter, partnere og prosjekter som den britiske ambassaden i Oslo jobber tett sammen med, og som driver med teknologi og innovasjon som er av interesse for Storbritannia.
– Det arbeidet som gjøres hos Smart Innovation Norway, er interessant for oss på mange ulike måter, sa Barton.
Storbritannia er blant verdens fremste innen innovasjon, tech og kunstig intelligens (KI), men ønsker videre vekst for å bidra ytterligere til samfunnsutviklingen både kommersielt og når det gjelder tjenester innen helse, utdanning og energi.
– Hvilke konkrete samarbeidsmuligheter ser du mellom Storbritannia og Smart Innovation Norway?
– Begge parter er ledende innen arbeidet med å redusere CO2-avtrykket, og her er kunstig intelligens, teknologi og smarte løsninger utrolig viktig. Jeg er glad for å kunne si at vi allerede samarbeider innenfor disse områdene, men potensialet er fortsatt stort, påpekte Barton.
Handelskommissæren pekte også på kunstig intelligens som en enormt viktig faktor innenfor helse.
– Kunstig intelligens har et stort potensial til å øke kvaliteten på og påliteligheten til helsetjenester samt utgjøre en forskjell i et forebyggende perspektiv, sa han.
Dekommisjonering, KI og energi
Storbritannia og Norge har i veldig mange år allerede hatt et godt og bredt samarbeid innen områder som handel, investeringer, politikk og samfunn. Et fagfelt som er nytt for Smart Innovation Norway, er dekommisjonering.
CEO i Smart Innovation Norway, Kjell Reidar Mydske, presenterte selskapet for en lydhør handelskommissær. FOTO: Anja Lillerud
– Vi lanserte DECOM-klyngen vår i april i fjor, og flere av våre klyngemedlemmer og aktører i miljøet rundt oss samarbeider allerede med britiske bedrifter om dekommisjonering. Dette kan helt klart utvides, sier daglig leder Kjell Reidar Mydske.
Mange av bedriftene i Smart Innovation Norways inkubator og tre næringsklynger ønsker å fokusere mer på eksport, og i så måte er det et positivt signal at Storbritannias handelskommissær for Europa kommer til Norge og da prioriterer å bli bedre kjent med Halden-miljøet.
– Det viser at vi er en ledende aktør innenfor våre fagområder, og det er særlig ekspertisen vår på kunstig intelligens som gjør at vi legges merke til internasjonalt, konstaterer Mydske.
Han benyttet besøket til å oppfordre handelskommissæren og ambassaden til å delta på Smart Innovation Norways arenaer med økt samarbeid som målsetting.
– Og så håper vi kunne ta med en del bedrifter på studiebesøk til Storbritannia for å se på mulighetene for eksport og læring. Det hadde vært veldig spennende, sier Kjell Reidar Mydske.
Norge har flere fordeler når det gjelder å ta i bruk kunstig intelligens. Vi har blant annet anerkjente forsker-, innovasjons- og utdanningsmiljøer, høy digitaliseringsgrad i offentlig sektor, og et stort og godt datagrunnlag, noe som er en forutsetning for kunstig intelligens.
Klas Pettersen er daglig leder i NORA og planlegger en konferanse i London i desember sammen med sin britiske samarbeidspartner The Alan Touring Institute. FOTO: Anja Lillerud
NORA (Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium) er en inngangsdør for internasjonale aktører til disse faktorene, og Storbritannia er en prioritert samarbeidspartner for NORA.
– Veldig mye av utviklingen innen kunstig intelligens skjer nettopp i Storbritannia. De har også veldig mange spennende bedrifter som tar i bruk kunstig intelligens på mange ulike områder, sier daglig leder Klas Pettersen.
Han er opptatt av å styrke de eksisterende båndene til britene, og en viktig samarbeidspartner er The Alan Touring Institute, en britisk organisasjon tilsvarende NORA.
– I desember arrangerer vi en konferanse sammen, og vi ønsker å styrke den pågående utvekslingen vi har av studenter. Det er også viktig for oss å etablere nye forskningssamarbeid og se på hvordan vi kan ta i bruk forskningsresultater i industrien til det beste for samfunnsutvikling, næringsliv og industri, sier Pettersen.
Forskningsrådets direktør lot seg imponere over Halden-miljøet
– En utrolig lærerik dag som har gitt meg et spennende og inspirerende innblikk i aktiviteten ved Smart Innovation Norway og Institutt for Energiteknikk (IFE)!
Slik oppsummerte Mari Sundli Tveit, direktør for Norges forskningsråd, sitt besøk i Halden i slutten av januar.
Gjennom presentasjoner av de to forskningsinstitusjonene fikk Sundli Tveit og konstituert områdedirektør Forskningssystemet og internasjonalisering, Kristin Danielsen, et godt overblikk over arbeidet som gjøres, og over målene som er satt.
– Vi jobber med dette i det daglige, og da er det utrolig viktig å høre fra fagmiljøene direkte og forstå utfordringene fra deres vinkel, sier direktøren.
– Vi skal muliggjøre innovasjon
Dagen i Halden bød på gode diskusjoner og viktige innspill, og Sundli Tveit er klar på at besøket kommer til å ha innvirkning på det videre arbeidet i Forskningsrådet.
Mari Sundli Tveit, direktør Norges forskningsråd. FOTO: Thomas Keilma
– Vi er til for å muliggjøre innovasjon i institusjoner som Smart Innovation Norway og IFE, og dager som dette er viktige for den delen av jobben vår.
Direktøren lot seg imponere av hvordan institusjonene knytter fagområder sammen og får ting til å skje.
– Dere har forståelse for og får til samspill i alle skjæringsflatene enten det er kunstig intelligens, robotikk, nukleær virksomhet, simulering eller andre områder dere jobber med. Overføringsevnen er stor, og dere får ny teknologi ut i faktisk anvendelse, skryter hun.
Har stor tro på arbeidet
Med økt innsikt i den nasjonale og internasjonale betydningen forskningsarbeidet i Halden har, ser Sundli Tveit fram til å bidra til å legge til rette for økt fart og framgang.
– Jeg gleder meg til å følge dere framover, og jeg har stor tro på arbeidet dere gjør, sier hun.
Helhetlig verdikjede
Smart Innovation Norways forskningsdirektør, Dieter Hirdes, er glad for å ha oppnådd målet med å få fram hvordan de knytter forskningen sammen med næringslivet i industriklyngene i en helhetlig verdikjede fra anvendt forskning og fram til privat og offentlig verdiskaping.
– IFE har vært internasjonalt kjent siden starten i 1958, men det skjer mye på IFE, spesielt innen digitale systemer og tilhørende laber. Det er ikke like kjent at Smart Innovation Norway er helt i norgestoppen innen EU-forskning med fokus på anvendt forskning og verdiskaping i samfunn og næringsliv. Vi er veldig glade for at ledelsen i Forskningsrådet klarte å prioritere en hel dag til å informere seg om forskningsmiljøene i Halden, sier han.
Handlekraftig trio skal løfte Smart Innovation Norways kompetanse på bærekraft
Brita Staal og Manuela Freté tredobler den nasjonale og internasjonale erfaringen og kompetansen innen bærekraftarbeid når de blir kolleger med Mikael af Ekenstam i Nordland.
– Med Manuela og Brita om bord har vi fått et drømmeteam her oppe. Jeg er utrolig fornøyd med å ha dem med på laget, sier seniorrådgiver hos Smart Innovation Norway, Mikael af Ekenstam.
Brita Staal og Manuela Freté er blant de nyeste tiskuddene i Smart Innovation Norway-familien. FOTO: Mikael af Ekenstam
Selv er han svensk innflytter til Narvik og har vært ansatt i Smart Innovation Norway siden 2019. Manuela er fransk og opprinnelig fra Romania, men anser seg som europeer siden hun har studert, jobbet og bodd i mange ulike EU-land, mens Brita er norsk med mange års erfaring fra bærekraftarbeid i Sverige og Danmark.
Felles for alle tre er at de er lidenskapelig opptatt av og eksperter på bærekraft og klima. De ser det enorme potensialet Smart Innovation Norway har til å knytte EU og Norge tettere sammen gjennom grønne omstillingsprosjekter, og de vil være med og bidra til de store samfunnsendringene som vil komme framover.
Med Smart Innovation Norway som arbeidsgiver, mener de å ha de beste forutsetningene til å gjøre nettopp det.
Fra Paris til Harstad
Med sin allsidige bakgrunn, bringer Manuela Freté blant annet med seg erfaringer fra seks år som prosjektleder for bærekraftarbeidet i det verdensomspennende firmaet Deloittes kontor i Paris. Hun ledet prosessen med å etablere og forankre den da nyopprettede avdelingen, og i løpet av disse årene økte antall ansatte fra 30 til 120 personer.
– Det var moro og lærerikt å være med på den reisen. Avdelingen eksisterer den dag i dag og har kommet for å bli, forteller hun.
En annen oppgave i Deloitte var å lede en arbeidsgruppe i et EU-prosjekt. Den erfaringen kom til nytte etter at Freté og familien flyttet til Harstad i 2019 da ektemannen ble ansatt som prosjektleder for sykkelrittet Arctic Race of Norway, kom EU-erfaringen godt med.
– Jeg fikk jobb i Harstad kommune hvor kommunens hittil eneste EU-prosjekt var et av mine ansvarsområder. Jeg jobbet også i kraftselskapet Nordkrafts innovasjonsavdeling med blant annet oppstartsprosjekter innen energi. Noe av det vi gjorde var å utvikle mobile ladestasjoner til el-biler i regionen, utvikle mobile batteriløsninger for andre sektorer samt mobile ladeløsninger for de elektriske kjøretøyene til Arctic Race of Norway, forteller 34-åringen.
Utenom jobb har Freté etablert Link Harstad, et nettverk som skaper møteplasser for unge arbeidstakere i regionen.
Har Europa som arbeidsområde
For Brita Staals del, er det en stor motivasjonsfaktor å jobbe i en bedrift der arbeidet man gjør, fører til konkrete resultater og skaper innovasjon i samfunnsprosessene. Hun har fulgt Smart Innovation Norway en tid og latt seg imponere av selskapets forretningsmodell hvor man kobler forskning, innovasjon, inkubasjon og kommuner i reelle prosjekter.
Mikael af Ekenstam, Brita Staal og Manuela Freté har mange planer for bærekraftarbeidet som de skal ha ekstra fokus på. FOTO: Privat
– Jeg får helt ståpels av å tenke på det skal skje i energimarkedene i Norge. For det første må vi gjennom en enorm effektiviseringsjobb. For det andre har man målsetting om å doble energiproduksjonen i Norge. Hvis vi skal eksportere fastlandsproduksjon og bygge opp det grønne industrieventyret som vi håper på, ligger det en fryktelig stor jobb foran oss. Og da er det veldig spennende å være del av et miljø som har kompetanse på dette, påpeker hun.
De fire siste årene har Staal kun jobbet med internasjonale prosjekter. For selv om arbeidsstedet er Kabelvåg i Nordland, er arbeidsområdet europeisk, og klima er det store interessefeltet både profesjonelt og personlig.
Da passer det som hånd i hanske at arbeidsgiveren er den aktøren i Norge med fleste EU-prosjekter innen grønn energi, og som konkret jobber med temaet i samfunnsutviklingsprosjekter.
– EU-kommisjonen har som mål å dekarbonisere Europa, og de starter med alle typer bygninger. De skal frigjøres fra avhengigheten av russisk gass, og jeg syns det er kjempespennende å se hvor innovativ og sterk EU er i denne situasjonen. Dessuten viser krigen i Ukraina at dette ikke bare er et energispørsmål, sier Staal.
– Stort potensial
Mikael af Ekenstam er godt kjent med flere forhold i Nord-Norge etter å ha vært Smart Innovation Norways ledd inn i Smart Narvik-avtalen siden 2019. Landsdelen har både lignende og helt andre typer energiutfordringer enn Sør-Norge, og kompetansehevingen og -utvekslingen i selskapet kommer til å øke i samsvar med potensialet som de to nyansettelsene representerer.
Sammen med Staal og Freté har han et enormt nettverk og unik erfaring og kompetanse. Nå gleder Ekenstam seg til å sette «sin» del av selskapets vekststrategi ut i livet.
– Det skjer veldig mye her oppe særlig innen industriutvikling og det grønne skiftet, og øst-vest-aksen fra Narvik og Lofoten og inn i Sverige er veldig interessant. Der kan Smart Innovation Norway ha en stor rolle med vår spisskompetanse innen energi, sier han.
Antall EU-prosjekter skal også øke. Smart Innovation Norway har kontakter i hele Europa, og disse skal nå i større grad kobles med nordnorske piloter og partnere. Kunnskap om søknadsskriving og gjennomføring av prosjekter er et av ekspertområdene til det Halden-baserte forskningsselskapet.
– Det er flere åpenbare muligheter her i nord som vi gleder oss til å utforske og realisere, sier Mikael af Ekenstam.
Mikael af Ekenstam og Manuela Freté er ansatt i Smarte byer og samfunn som ligger under forretningsområdet Smart Innovation Communities. Brita Staal er Climate Lead og ansatt delvis i Communities og delvis i Social Innovation, som er en del av Smart Innovation Research. Bernt Bremdal er også ansatt i Smart Innovation Research og er en del av den nordnorske avdelingen siden han utøver sitt virke ved Universitetet i Tromsøs Narvik-campus.
Vi styrker Norges eksportmuligheter
Da Nasjonalt eksportråd spurte om innspill for å identifisere mulige strategiske satsingsområder, var det helt naturlig for DECOM-klyngen å engasjere seg og presentere kapasiteten, kunnskapen og potensialet klyngepartnerne våre representerer.
I Hurdal-plattformen fra 2021 har regjeringen slått fast at de skal øke norsk eksport utenom olje og gass med 50 prosent innen 2030. For å oppnå det, trenger landet nye næringer og eksportmuligheter, og et av tiltakene regjeringen har iverksatt, er opprettelsen av Nasjonalt eksportråd og eksportreformen Hele Norge eksporterer.
Gjennom den nye satsingen skal myndighetene, næringslivet og virkemiddelapparatet jobbe tett for å nå Støre-regjeringens eksportmål, og Smart Innovation Norways tre klynger leverte solide innspill til framtidige eksportmuligheter.
Sterke kompetansemiljøer
Nicholas Richards var med og utarbeidet DECOM-klyngens innspill til Hele Norge eksporterer sammen med Institutt for Energiteknikk og Halden kommune.
Norge har flere aktører innen næringsliv, offentlige etater, forskning og akademia med ekspertkompetanse på disse områdene. Mange av aktørene er partnere i nettverkene til våre tre næringsklynger, og de representerer derfor et sterkt kompetansemiljø innen sine fagfelt.
DECOM-klyngen og Smart Innovation Norway er en del av det anerkjente Haldenmiljøet som inkluderer blant andre Institutt for Energiteknikk (IFE) og Halden kommune. Klyngen jobber for å skape nye arbeidsplasser og bærekraftig utvikling for at Norge kan ta en ledende posisjon innen dekommisjonering og gjenbruk, og i sitt innspill argumenterer de tre aktørene for hvorfor dekommisjonering bør bli et av Norges prioriterte eksportområder.
Partnerne i klyngen vår NCE Smart Energy Markets har som mål å være verdensledende innen smart energi og digitale teknologier. Den fordelen må Norge skape mest mulig ut av.
I Norge legges det ned store ressurser for digitalisering av energisystemet. Det løser ikke bare nasjonale utfordringer, men skaper teknologier, tjenester og kompetanse som kan benyttes i andre markeder, og arbeidet i NCE Smart Energy Markets har gitt solid erfaring innen forskning og utvikling både nasjonalt og internasjonalt.
Norske selskaper er i posisjon til å bli viktige leverandører av energiløsninger på et internasjonalt marked, og NCE Smart Energy Markets jobber tett med flere av disse selskapene. Derfor leverte klyngen et innspill om hvilke eksportmuligheter den kan bidra til.
Sammen med Abelia, NHOs forening for teknologi- og kunnskapsbedrifter, sendte CAAI et innspill som blant annet påpeker at IKT-bedrifter representerer en egen næring i seg selv med de eksportmuligheter det bringer med seg.
Leder av Cluster for Applied AI, Marianne Jansson Bjerkman, er klar på at det er viktig for Norge å ta en større andel av det globale markedet og samtidig feste et bedre grep om dataøkonomien. Det kan IKT-bedrifter bidra til.
– For å få det til, er det viktig å legge til rette for eksport av digitale produkter og tjenester selv om det vil sette krav til kompetanse og skreddersøm. Bonusen er jo at vi da også får mulighet til å ta bedre grep om større deler av andre verdikjeder, sier hun.
