Smart Cognitions digitale løsning sprer seg til flere kommuner

Smart Cognitions digitale løsning sprer seg til flere kommuner:

– Vi ble valgt på grunn av vårt tydelige fokus på tilrettelagt informasjon

Klyngebedrift Smart Cognition har opplevd suksess med sin digitale løsning for Fritidskortet i Halden kommune. Nå har tre nye kommuner valgt Smart Cognition som samarbeidspartner i den nasjonale forsøksordningen.

Av Mari Kristine Buckholm, 29. april 2021

Bømlo, Stord og Fitjar er tre av tolv nye kommuner i 2021 i den nasjonale forsøksordningen med Fritidskortet. De tre kommunene har valgt Smart Cognition som samarbeidspartner i utvikling av digital løsning for Fritidskortet i sine kommuner, og de har valgt å gå sammen om innkjøp av en felles løsning.

– Smart Cognition har levert sin Aktiv Fritid-løsning til Fritidskortordningen i Halden kommune i 2020, og den nye avtalen går ut på å videreutvikle og tilpasse Aktiv Fritid til de tre kommunenes behov, forteller Sven Erik Tønnesen, daglig leder i Smart Cognition, som er klyngepartner i Cluster for Applied AI.

– Seriøs leverandør og samarbeidspartner

Gjennom en vellykket leveranse til Halden kommune og tett dialog mellom de nå totalt 24 forsøkskommunene for Fritidskortet, har Smart Cognition for alvor blitt kjent i disse kommunene. Hver enkelt kommune står fritt til å velge teknisk løsning for Fritidskortet, og Smart Cognition ble valgt av Bømlo, Stord og Fitjar etter offentlig anbudskonkurranse.

– En av de viktigste faktorene for at vi ble valgt er vårt tydelige fokus på tilrettelagt informasjon. Ved å kunne velge tilpasset informasjon, i form av lettlest tekst, symboler, bilder, video eller opplest tekst bidrar bruk av Aktiv Fritid-løsningen til økt deltakelse, uavhengig av funksjonsevne, alder og språklig eller kulturell bakgrunn, forklarer Tønnesen.

Han tror Smart Cognitions deleiere Smart Innovation Norway og eSmart Systems, kombinert med medlemskap i næringsklyngen Cluster for Applied AI, gir selskapet større tyngde og troverdighet i markedet enn størrelsen skulle tilsi.

– Isolert sett er vi en liten bedrift med fire ansatte, men med eierne og klyngen i ryggen blir vi lagt merke til og ses på som en seriøs leverandør og samarbeidspartner – også i forhold til våre konkurrenter som er adskillig større enn oss, påpeker Tønnesen.

Bygger inn kunstig intelligens

I løpet av de neste ukene setter Smart Cognition i gang med å sørge for en vellykket innføring av Fritidskortordningen i Stord, Bømlo og Fitjar. I tillegg har flere av de andre forsøkskommunene tatt kontakt, og Tønnesen håper at også noen av disse vil velge hans bedrift som leverandør.

– Parallelt med dette og på lengre sikt skal vi jobbe videre med å automatisere tilrettelegging av informasjon. Man kan ikke forvente at for eksempel frivillige i et idrettslag har kompetanse eller tid til å skrive lettlest tekst og finne passende symboler og bilder som supplement til ordinær tekst; dette må skje automatisk. Her kommer kunstig intelligens og maskinlæring inn – dette ønsker vi å bygge inn i vår Aktiv Fritid-plattform, avslutter Tønnesen.

Om Fritidskortet

  • Fritidskortet er en nasjonal forsøksordning initiert av Barne- og familiedepartementet med formål om å senke økonomiske barrierer for barn og unges deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter.
  • Kommunene som deltar får et tilskudd på 800-1000 kroner per halvår for hvert barn/ungdom mellom seks og 18 år som er bosatt i kommunen.
  • Kommunene må søke om å få være med, og det er Bufdir som forvalter ordningen.
  • I 2020 var Halden én av 12 utvalgte kommuner blant 193 som søkte. For 2021 er det satt av 180 millioner kroner i statsbudsjettet til Fritidskortordningen, som gradvis skal utvides til en felles nasjonal løsning.

Norge som KI-nasjon – hva skal til?

Norge som KI-nasjon – hva skal til?

Torsdag 14. januar inviterte Smart Innovation Norway ved Cluster for Applied AI, Digital Norway, NORA og Norwegian Open AI Lab til webinar om status for kunstig intelligens (KI) i Norge. Anledningen var årsdagen til Norges første strategi for kunstig intelligens, som ble lansert i januar 2020.

Hensikten med webinaret var å diskutere hvordan Norge ligger an til å klare å realisere målsettingene i «Nasjonal strategi for kunstig intelligens» og hvordan vi bør arbeide fremover for å på sikt bli en sterkere KI-nasjon. Med oss var også Mats Hordsal fra Spacemaker som viste frem deres spennende AI-drevne løsning for byplanlegging, og statssekretær Paul Chaffey som bidro med sine synspunkter. I webinaret ble seks overordnede tematikker utpekt som sentrale for at Norge skal lykkes med å utvikle, ta i bruk og skape verdi av kunstig intelligens i årene som kommer. Disse temaene gjengis nederst i artikkelen.

KI-strategien ett år etter – hvor står vi?

Webinaret ble innledet ved Paul Chaffey, statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som la frem KI-strategien og hva som gjøres for å iverksette tiltakene i dokumentet. Han refererte til strategien som et rammeverk for å løfte feltet kunstig intelligens, og koblet sentrale satsinger i KI-strategien til andre satsinger knyttet til data og digitalisering, som Stortingsmeldingen om datadrevet økonomi og innovasjon, Melding om mobil -og bredbånd og en kommende oppdatering av Datasenterstrategien.

Chaffey nevnte også konkrete initiativer som er blitt iverksatt i løpet av 2020, som den nye Datafabrikken, regulatorisk sandkasse for kunstig intelligens og personvern, samt klarsignal for norsk deltagelse i Digital Europe-programmet.

Fordi kunstig intelligens utvikles i et vanvittig tempo, vil vi stadig stå overfor nye muligheter, utfordringer og dermed endrede behov hos aktørene som jobber med KI. Av den grunn la Chaffey vekt på at KI-strategien må sees på som et levende dokument, som ved lansering var en versjon 1.0, og som vil måtte oppdateres i takt med teknologiutviklingen.

Nettopp det raske tempoet i teknologiutviklingen krever at næringsliv, forskning, utdanning og samfunnet for øvrig iverksetter målrettede tiltak for å kunne holde tritt med utviklingen i verden forøvrig. Som Knut Johansen, CEO i eSmart Systems, påpekte i webinaret, forventes det at den fremtidige verdiskapingen av KI vil bli doblet i løpet av det kommende tiåret, sammenliknet med det foregående.

Med dette som utgangspunkt, gikk vi i gang med en panelsamtale om hvordan vi kan lykkes med KI i Norge og hvordan få mest mulig ut av KI-strategien.

Om KI-strategien

«Nasjonal strategi for kunstig intelligens» er en strategi for sivil sektor, og dekker ikke forsvarssektoren. Strategien fokuserer på å angi hva som legges i kunstig intelligens (KI) og å beskrive noen områder hvor det blir viktig for Norge å utnytte de mulighetene KI gir.

Kunstig intelligens er et område som er i stadig utvikling. Det er derfor ikke angitt en bestemt tidsperiode for strategien – det vil være behov for å justere og vurdere strategien med passende mellomrom, i tråd med teknologi- og samfunnsutviklingen.

Denne strategien må også ses i sammenheng med en rekke andre viktige arbeider fra regjeringen, slik som digitaliseringsstrategien for offentlig sektor, arbeidet med ny forvaltningslov, gjennomgangen av det næringsrettede virkemiddelapparatet, kompetansereformen «Lære hele livet», arbeid med regelverk på helsedataområdet, samt en rekke andre større og mindre initiativer som er referert i strategien.

Strategien er rettet mot både offentlig og privat sektor.

Kilde: regjeringen.no

Video: Eirik Andreassens beskrivelse av det norske KI-landskapet


Hvordan lykkes med KI i Norge? Referat fra panelsamtale

I samtalen deltok Klas Pettersen (NORA), Trym Holter (Norwegian Open AI Lab), Inga Strümke (Simula), Knut Johansen (eSmart Systems/Cluster for Applied AI) og Paul Chaffey. Eirik Andreassen fra Digital Norway ledet samtalen. Under følger en liste med hovedpoengene fra samtalen, samt konkrete anbefalinger fra Cluster for Applied AI, Digital Norway, NORA og Norwegian Open AI Lab knyttet til disse:

1. Tydeligere operasjonalisering og konkretisering av KI-strategien

  • Norge trenger en dedikert digitaliseringsminister for å styrke eierskapet til satsingen.
  • Ansvarsfordeling og en plan for å få iverksatt tiltakene i strategien er viktig.
  • Det må tilrettelegges for deling av data på tvers av sektorer.

Representantene for nettverkene minnet om at de ønsker å bidra inn i arbeidet med å operasjonalisere strategien, og at de er tilgjengelige for å gi faglige råd og innspill.

2. Økt satsing på forskning og utdanning

  • Vi trenger flere spesialister på både å utvikle og anvende KI-teknologi i Norge. I tillegg må domeneeksperter må aktivt involveres og engasjeres i utvikling og anvendelse.
  • For å sikre verdiskapning må vi ta ansvar for å utvikle, ikke bare anvende teknologien i Norge. Nærings-PhD er et eksempel på et effektivt virkemiddel som er spesielt egnet for KI, og som kan bygge bro mellom forskning og anvendelse internt i ulike virksomheter.
  • Kompetanse innen grunnforskning tar tid å bygge opp, men kan være avgjørende når det gjelder å ta eierskap til innovasjon på sikt. Det må derfor dedikeres spesifikke ressurser til dette.
  • KMD bør opprette et tydelig og langsiktig program for KI, hvor konkrete punkter for styrking av forskning og utdannelse bør inngå med øremerkede midler til studieplasser og forskningsstillinger innen KI.
  • Det er behov for finansiering og tilpassing av etter -og videreutdanning for næringslivet, for å sikre effektiv omstilling, innovasjon og kommersialisering av KI-løsninger.

3. Bedre rammevilkår for styrket innovasjonskraft

  • Forbedrede rammevilkår for initiativer og programmer som skaper gode innovasjonsmiljøer og samarbeid mellom innovasjonsmiljøer, næringsliv, universitetene, forskningsinstituttene, det offentlige og investorer må styrkes
  • Innovative offentlige anskaffelser og offentlig/privat samarbeid bør benyttes for å skape et større hjemmemarked for KI
  • Det bør legges til rette for KI-drevet tjenesteutvikling, for eksempel gjennom satsning på katapultsentere og fullfinansiering av EDIH-instrumentet.

4. Satsing på nettverk

  • For å realisere de ambisjonene som ligger i KI-strategien, må vi arbeide sammen på tvers av domener og sektorer. Flere i panelet pekte på den norske klyngetenkningen som viktig for å bygge samarbeid om forskning og innovasjon.
  • Gode tiltak som stimulerer til samarbeid på tvers av sektorer og domener må videreføres. Det finnes flere ordninger som stimulerer til samarbeid, for eksempel SFI-er, forskningsmidler og klyngevirkemiddelet.
  • Hjelp til oppskalering av KI-selskaper for å sikre bærekraftig vekst i norsk næringsliv.
  • Legge til rette for eksport av norske KI-løsninger.
  • Legge til rette for internasjonalt samarbeid, spesielt på nordisk og europeisk nivå.

5. Satsning på regnekraft og datadeling

  • Fortsatt satsing på 5G er en viktig forutsetning for IoT-baserte systemer.
  • Økt satsing på datasentre, også for KI-oppgaver. Dette krever også satsing på stamnett.
  • Videre arbeid med Datafabrikken.
  • Aktiv deltakelse i internasjonalt samarbeid om deling av data.
  • Oppskalering av nasjonal infrastruktur for KI.
  • Gjøre nasjonale regneressurser enklere tilgjengelig for oppstartsbedrifter.

6. KI-vennlig regelverk og tilrettelegging for ansvarlig KI

  • Fordi kunstig intelligens vil påvirke oss på en rekke måter, er det viktig å bygge opp kompetanse om teknologien innen andre fagfelet, for eksempel innen jus. En bredere forståelse av teknologien vil gjøre Norge som bedre rustet til å anvende, forstå og regulere teknologien.
  • Vi trenger større mangfold i utvikling og anvendelse av KI. En åpenbar målsetting for Norge bør være å gjennomføre målrettede tiltak for å øke andelen kvinner med dyp KI-kompetanse i utdanning, forskning og næringsliv.
  • Vi trenger et tydelig regelverk som ikke er til hinder for hensiktsmessig og ønsket bruk av KI.
  • Vi ser på Datatilsynets ‘Sandkasse for ansvarlig kunstig intelligens’ som et svært positivt initiativ, hvor det vil bli viktig å dele erfaringene bredt.
  • Økt fokus på KI og bærekraft.

Video: Paneldebatt med Klas Pettersen, Trym Holter, Inga Strümke, Knut Johansen og Paul Chaffey

Finansministeren på digitalt bedriftsbesøk hos Smart Innovation Norway

 

Finansministeren på digitalt bedriftsbesøk hos Smart Innovation Norway:

– Jeg ser på teknologimiljøene som en viktig del av løsningen

Mandag avla finansminister Jan Tore Sanner sitt andre besøk til Smart Innovation Norway – denne gangen digitalt. I mai 2017 tok den daværende kommunal- og moderniseringsministeren turen innom som del av en teknotur rundt om i landet.

Av Mari Kristine Buckholm, 12. januar 2021

– Jeg ønsket å komme tilbake til Smart Innovation Norway fordi jeg ser på teknologiklyngene og teknologimiljøene som en viktig del av løsningen. Vi har noen grunnleggende utfordringer fremover som handler om at vi får forholdsvis færre i yrkesaktiv alder sammenlignet med antall pensjonister, vi har behov for å skape flere arbeidsplasser i privat sektor og vi skal gjennomføre det grønne skiftet. Vi vet at teknologimiljøene kan bidra med gode løsninger for å kunne håndtere en del av de utfordringene, sier finansminister Jan Tore Sanner etter at det digitale bedriftsbesøket var gjennomført via Zoom.

Møtet ble ledet av Øystein Eriksen Søreide, administrerende direktør i Abelia, som er NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter. Smart Innovation Norway, som leder næringsklyngene NCE Smart Energy Markets og Cluster for Applied AI, stod som vertskap. I tillegg deltok klyngepartnerne Østfold Energi og eSmart Systems.

Innspill til Perspektivmeldingen 2021

Finansministeren innledet det digitale besøket med å fortelle om regjeringens arbeid med den kommende Perspektivmeldingen 2021, før bedriftene presenterte sine virksomheter og kom med innspill.

– Perspektivmeldingen har fokus på behov for å skape nye arbeidsplasser, kompetanse, teknologiske trender og klimaendringer. Smart Innovation Norway arbeider med dette og vi fortalte derfor kort om vårt arbeid og hva som er viktig fremover, forteller Kjell Reidar Mydske, administrerende direktør i Smart Innovation Norway.

– En slik perspektivmelding har horisont frem til 2060, men i disse utfordrende tider har den også scenarier til 2025 og 2030.  Det var noen smakebiter til oss i dag, og som påpeker det viktige arbeidet som står foran oss som nasjon og behovet for bærekraftig verdiskaping, supplerer Eli Haugerud, klyngeleder i Smart Innovation Norway.

Hyller mangfoldig arbeidsmiljø

I løpet av de korte bedriftspresentasjonene fikk finansministeren innblikk i bakgrunnen for den eventyrlige veksten Smart Innovation Norway har opplevd i alle sine forretningsområder det siste året, han fikk høre hvordan Østfold Energi omstiller seg i det digitale samfunnet og han fikk en rask innføring i hvordan eSmart Systems bruker kunstig intelligens til å inspisere strømnettet.

– Smart Innovation Norway tiltrekker seg så mange med ulik bakgrunn, og det tror jeg er en viktig suksessfaktor; at man satser på et mangfoldig arbeidsmiljø. Med 44 ansatte fra 14 nasjoner, er det åpenbart at det er et miljø som er bevisst på å tiltrekke seg ulik erfaring og ulik kompetanse, men også at det er et interessant miljø å jobbe i, kommenterer Sanner etterpå. Han legger til:

– De løsningene som eSmart Systems har, hvor man bidrar til å få opp produktiviteten, er en viktig nøkkel for at vi skal kunne bære velferden fremover.

Behov for relevant utdanningssystem

Mydske setter pris på at Norges finansminister ser til Smart Innovation Norway og selskapets teknologimiljø i arbeidet med Perspektivmeldingen.

– Vi arbeider med det grønne skiftet og næringsutvikling. For oss er det hyggelig med positiv oppmerksomhet rundt dette viktige arbeidet, samtidig som det er viktig å overbringe et budskap om at det er nødvendig og mulig å kombinere næringsutvikling og et grønt skifte. Hvis Norge skal lykkes med en slik omstilling, er miljøer som Smart Innovation Norway gode og effektive verktøy. Det er dette vi jobber med hver dag, er hans budskap til Sanner og resten av regjeringen.

Finansministeren er tydelig på at han tar med seg alt han har hørt videre i sitt arbeid, nettopp fordi teknologi er noe man møter på i alle livets faser, både i fritid og i arbeid.

– Det betyr at vi må ha et utdanningssystem som kan gi barn og ungdom den kompetansen de trenger i et arbeidsliv som stiller økende krav til kompetanse, men også endringskompetanse. For vi blir ikke utlært, vi er nødt til å lære gjennom hele livet.

– De løsningene som er blitt presentert gjennom bedriftscasene her, viser også at det er behov for et utdanningssystem som kan bidra med løsninger for folk som er i jobb. Enten om man er faglært, snekker eller rørlegger, vil man ha behov for ny kompetanse etter hvert som de teknologiske løsningene kommer. Men også de med høyere utdanning har behov for kompetansepåfyll gjennom livet. Det bare illustrerer hvordan tingene henger sammen. Norge må være attraktive, vi må ha attraktive ordninger, attraktive miljøer, men vi må også ha et utdanningssystem som matcher næringslivets behov, avslutter finansminister Sanner.

Oppdateringer

[social_feed facebook-ids=”187649621253013″ twitter-ids=”ncesmart” twitter-hashtags=”null”]

Videreutdanningstilbud i 2021: – Møter reelle behov hos våre medlemsbedrifter

 

Videreutdanningstilbud i 2021:

– Programmene skal kunne løse reelle behov hos ansatte i våre medlemsbedrifter

I år tilbyr næringsklyngene NCE Smart Energy Markets og Cluster for Applied AI fire videreutdanningsprogrammer i tett samarbeid med akademia – som sikrer partnerne tilgang til kompetanseheving av høyeste kvalitet.

Av Mari Kristine Buckholm, 6. januar 2021

– Programmene er tilpasset personer i arbeid, og innholdet er lagt opp slik at det kan relateres til pågående prosjekter og problemstillinger i den enkelte virksomhet. Kursene gir formell kompetanse i form av studiepoeng, forteller leder for NCE Smart Energy Markets og Cluster for Applied AI hos Smart Innovation Norway, Eli Haugerud (bildet).

Fire videreutdanningstilbud

Det tilbys totalt fire videreutdanningsprogrammer som er spesielt utviklet for klyngens partnere i samarbeid med noen av landets ledende universiteter og høgskoler. Dette er tilbudene:

  1. Teknologiforståelse og digital transformasjon og ledelse (i samarbeid med OsloMet og Digital Norway): Kurstilbudet er en pakke med to enkeltstående kurs som kjøres uavhengig av hverandre. Man melder seg opp til begge kursene samtidig. Les mer
  2. Digital innovasjon (i samarbeid med UiO v/ IFI og Digital Norway): To kurs som kan tas i kombinasjon eller hver for seg. Les mer
  3. Bærekraftig forretningsmodellinnovasjon gjennom digitalisering (i samarbeid med NMBU og Digital Norway): Består av fem moduler. Les mer
  4. Fra data til innsikt – verdiskaping for det grønne skiftet (i samarbeid med UiO og Digital Norway): En rekke mikrokurs med tematikker relevant for verdiskaping av data for det grønne skiftet. Les mer

– I alle disse videreutdanningsprogrammene er vi opptatte av at vi treffer et behov, og at det dermed oppleves som relevant for egen virksomhet. Derfor er videreutdanningsprogrammene basert på et solid innsiktsarbeid hvor vi aktivt involverer partnere for å kunne bedre forstå hvilke utfordringer de står overfor i dag, og hva de ser for seg vil bli framtidige utfordringer og behov, sier Annita Fjuk (bildet), ansvarlig for etter- og videreutdanninger hos DigitalNorway.

– Vi er samtidig opptatt av at selve innholdet skal formidles på en slik måte at studentene raskt kan ta læringen i bruk i egen virksomhet. Derfor er caser og problemstillinger fra egne virksomheter eller virksomheter man enkelt kan assosiere seg til en viktig del av opplegget, legger hun til.

Praksisnært og sterkt rabattert

Som fasilitator for begge næringsklynger og deres medlemsbedrifter, har Smart Innovation Norway jobbet for å fremme behov, finne samarbeidspartnere, søke og komme med løsninger til programmene.

– Særlig viktig er det å presisere at vi ønsker at disse etter- og videreutdanningene skal være praksisnære, at de skal kunne løse reelle behov hos ansatte i våre medlemsbedrifter og at det skal kunne være mulig å gjennomføre samtidig som man er i jobb, påpeker Haugerud. Hun legger til:

– Det er også viktig at det er fagspesifikt, og på et nivå som er passende. Det nettverket man får også av andre ansatte i tilsvarende bedrifter er viktig, tror vi. Dette er forskningsbaserte, studiepoenggivende studier levert av anerkjente universiteter og høgskoler, og de tilbys gratis eller mot en sterkt rabattert avgift til klyngepartnere.

Hvorfor delta?

Klyngelederen understreker at programmene representerer en gyllen mulighet til å få ta del i etter- og videreutdanning til en svært lav sum, som er tilrettelagt folk i arbeidslivet og som kan gi bedriftene en stor konkurransefordel for å skape mer innovasjon gjennom kompetente og oppdaterte medarbeidere.

– I tillegg adresserer tilbudene «livslang læring» i organisasjoner og for individet! Dette er passende for de som ønsker større programmer med flere studiepoeng, eller mikrokurs innen relevante tematikker som gir to studiepoeng, avslutter Haugerud.

Oppdateringer

[social_feed facebook-ids=”187649621253013″ twitter-ids=”ncesmart” twitter-hashtags=”null”]

– Dedikert forum for teknologene i næringsklyngen

 

Arbeidsgruppe for teknologer:

– Dedikert forum for teknologene i næringsklyngen

I januar sparker Cluster for Applied AI i gang arbeidsgruppe for teknologer, en arena for nettverksbygging, kompetanseutvikling og samarbeidsinitiering for personer med teknologikompetanse.

Av Mari Kristine Buckholm, 17. desember 2020

– Opprettelsen av denne arbeidsgruppen baserer seg på et behov for et dedikert forum for teknologene i næringsklyngen Cluster for Applied AI. Hos mange virksomheter er ressurser med teknologikompetanse ofte i mindretall, og tilgang til et miljø med likesinnede vil være av stor verdi, forteller Marianne Jansson Bjerkmann, klyngeleder for Cluster for Applied AI hos Smart Innovation Norway.

Hun forklarer at forumet blant annet skal sikre tilgang på relevant informasjon og kompetanse, en tilrettelagt kontekst for erfaringsutveksling og skape nye muligheter for samarbeid og verdiskapning.

– Den mer spesifikke målgruppen gjør det lettere å sikre et innhold og tilbud som treffer, og vi ønsker at deltakerne selv er med på å spille inn ønsket innhold, påpeker Jansson Bjerkman (bildet).

Coworking og hackathon

Arbeidsgruppe for teknologer er ment for personer med teknologikompetanse som gjennom sitt arbeidsforhold er tilknyttet Cluster for Applied AI. Dette inkluderer både utviklere og «data scientists», eller andre som har nytte av å delta i nettverket.

– Under pandemien vil vi tilrettelegge for digital deltakelse, men etter hvert ønsker vi å benytte en kombinasjon av fysiske treff, workshops og digitale møter og konferanser. Vi har også store ambisjoner om å få til samarbeidsprosjekter og coworking. Hackathons og spennende gjesteforelesere er også veldig relevant, sier klyngelederen.

Cluster for Applied AI bidrar med fasilitering og tilrettelegging, men vil oppfordre klyngens partnere til å spille inn sine ideer og behov.

Stort teknisk potensial

– Vi ønsker å engasjere større deler medlemsorganisasjonene. Ofte blir klyngearbeid veldig fokusert på forretningsutvikling og den kommersielle siden. Cluster for Applied AI er en praktisk klynge og faget er nært knyttet til det tekniske. Som teknologer tror vi det er stort potensial i å aktivere de tekniske ressursene i medlemsorganisasjonene, kommenterer Erik Åsberg (bildet), CTO i eSmart Systems.

Han peker på at noen har store ressurser og utretter mye, mens andre er små med færre ressurser. Samtidig er noen er svært erfarne innenfor kunstig intelligens, mens andre nettopp har begynt å utforske teknologien.

– Vi ønsker å være med og skape et forum der vi kan dele og få input også fra den tekniske siden, og tror det kan ha stor verdi både for oss og de andre medlemmene. Vi gleder oss til å møte de andre medlemmene i klyngen på en mer teknisk arena enn det som ofte er vanlig i klyngearbeid, sier Åsberg.

Oppstart i januar

Arbeidsgruppen skal ha sitt aller første møte i form av en digital workshop sammen med teknologer fra næringsklyngen NCE iKuben onsdag 13. januar, fra 09.00 til 11.00.

– Det blir en spennende workshop! Denne dagen er vi også så heldige å ha med oss Trym Holter, daglig leder i Norwegian Open AI Lab, som skal fortelle mer om sine aktiviteter, inkludert NorwAI, avslutter Jansson Bjerkman.

Oppdateringer

[social_feed facebook-ids=”187649621253013″ twitter-ids=”ncesmart” twitter-hashtags=”null”]

Norges KI-miljøer samlet seg i webinar: – Enorm kompetanse

 

Norges KI-miljøer samlet seg i webinar:

– Dette er et sterkt nettverk med enorm kompetanse

Over 120 deltakere ville høre mer om hvordan NORA, Norwegian Open AI Lab, Digital Norway og Cluster for Applied AI skal lykkes med det norske KI-landslaget da aktørene inviterte til webinar forrige uke.

Av Mari Kristine Buckholm, 24. november 2020

– Vi ønsker å jobbe mer og bedre sammen med mål om å skape verdi av kunstig intelligens (KI) og sette Norge på KI-kartet. Webinaret markerte en start på dette, og vi har allerede flere prosjekter vi samarbeider om. I tillegg vil vi gjerne komme i kontakt med flere aktører som vil være med på å bygge KI-landskapet i Norge, sier Marianne Jansson Bjerkman, klyngeleder for Cluster for Applied AI hos Smart Innovation Norway.

Aktørene som arrangerte webinar forrige uke representerer fire sterke miljøer innen kunstig intelligens i Norge og omfatter NORA, Norwegian Open AI Lab, DigitalNorway og Cluster for Applied AI. Sammen dekker de hele verdikjeden for KI – fra forskning og utvikling til anvendelse og kommersialisering.

– Vi er opptatt av at norske virksomheter skal få tilgang til kompetansen og nettverkene de trenger for å vokse i en digital tid, og jobber derfor med de miljøene som leder nettverk av bedrifter som har behov for innsikt og kompetanse, og de bedriftene som jobber med å bygge kompetanse om bruk av data og digitale teknologier. Jeg kan nesten ikke tenke meg et bedre lag å gjøre dette sammen med, kommenterer Eirik Andreassen, ansvarlig for Omstillingsmotor og regionale partnere i DigitalNorway.

Engasjerte deltakere

Over 120 personer deltok på webinaret torsdag ettermiddag. De fikk en rask presentasjon av de fire miljøene og deres nettverk, i tillegg til et innblikk i spennende eksempler på hvordan kunstig intelligens kan skape verdi i ulike sektorer.

– Det ble også holdt en panelsamtale hvor ulike tilnærminger til samarbeid ble diskutert, for eksempel når det gjelder gevinstrealisering og utdanning, forteller Jansson Bjerkman. Hun var svært fornøyd med det digitale oppmøtet og, ikke minst, engasjementet til deltakerne:

– I en tid med mange webinarer er vi svært fornøyde med deltakelsen. Det kom inn meget relevante spørsmål fra salen som adresserte problemstillinger som våre miljøer tar tak i.

Også Andreassen (bildet), som satt i arrangementskomiteen, opplevde webinaret som vellykket.

– Det jeg virkelig likte var eksemplene som ble presentert på hvordan akademia, det offentlige og næringslivet samarbeider for å anvende kunstig intelligens til forretningsutvikling. Denne delen med Cluster for Applied AI, NORA og Norwegian Open AI Lab ble akkurat så bra som jeg hadde håpet, sier Andreassen.

Vil styrke «KI-landslaget»

DigitalNorway er en ideell virksomhet og ble stiftet i 2017 for å få fart på digitaliseringen i norsk næringsliv. Noe av det første virksomheten gjorde var å lede arbeidet med Digital21, som så på hvilke tiltak regjeringen burde fokusere på knyttet til digitalisering.

I tillegg til å være med på over 12 ulike prosjekter sammen med utdanningsinstitusjoner for å få på plass gode etter- og videreutdanningsprogrammer, er DigitalNorway partner i Cluster for Applied AI og en del av Norges KI-landslag.

– Vi vil fortsette samarbeidet på alle måter det er hensiktsmessig. Dette er et sterkt nettverk med enorm kompetanse og i den grad vi kan bidra til å vise hvordan denne kompetansen kan gjøres relevant for norske små og mellomstore bedrifter, vil samarbeidet bare styrke seg, påpeker Andreassen.

Nå fortsetter kvartetten arbeidet med å samle og styrke et norsk landslag innen kunstig intelligens. Vi ønsker å fortsette det gode samarbeidet på flere nivåer, røper klyngeleder Jansson Bjerkman:

– For eksempel gjennom spesifikke forsknings- og innovasjonsprosjekter, men også gjennom etter- og videreutdanning og om nasjonale og internasjonale programmer og strategier. Vi ønsker å bidra til økt verdiskapning i Norge, og det gjøres mest effektivt gjennom samarbeid. Vi planlegger også et nytt webinar, så følg med!

Oppdateringer

[social_feed facebook-ids=”187649621253013″ twitter-ids=”ncesmart” twitter-hashtags=”null”]

Cluster for Applied AI jubler for Arena-status

 

JUBEL: Et spent klyngeteam hos Smart Innovation Norway fulgte med da den direktesendte kunngjøringen av nye norske Arena-klynger foregikk torsdag formiddag.

Cluster for Applied AI får Arena-status:

– Vi får flere verktøy og mer muskler, som gjør at vi kan få opp hastigheten i racet om kunstig intelligens

Torsdag formiddag kunngjorde distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland hvilke næringsklynger som ble tatt opp på Arena og Arena Pro-nivå i det nasjonale klyngeprogrammet for 2021. Cluster for Applied AI var blant dem.

Av Mari Kristine Buckholm, 19. november 2020

– Det er en annerkjennelse både innenfor fagområdet og i klyngemiljøet at vi får status som Arena-klynge, men mulighetene de gir er kanskje enda viktigere, sier en glad Eli Haugerud, leder for klyngeavdelingen hos Smart Innovation Norway.

Den gode nyheten ble sluppet under en digital offentliggjøring som ble strømmet direkte i regi av Innovasjon Norge torsdag formiddag.

– Vi får helt andre muligheter når det gjelder prosjekter og samarbeidspartnere. Samtidig får vi tilgang på kompetansen som finnes i klyngeprogrammet, supplerer kollega Marianne Jansson Bjerkman (bildet), klyngeleder for Cluster for Applied AI.

Resultat av målrettet samarbeid

Arena er et av tre nivåer i programmet Norwegian Innovation Clusters som eies i samarbeid mellom Innovasjon Norge, Siva og Forskningsrådet og forvaltes på vegne av Nærings- og fiskeridepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Siden Cluster for Applied AI ble opprettet høsten 2019, har initiativtakerne Smart Innovation Norway, IFE, eSmart Systems og Høgskolen i Østfold arbeidet målrettet for å få Arena-status.

– Arbeidet med Arena-søknaden er et resultat av samarbeidet med medlemmene våre. De ønsket å samles i en klynge, og vi har jobbet med planer og aktiviteter sammen med dem. Det har vært ganske mange involvert i søknaden. Det er et veldig stort samskrivingsprosjekt, påpeker Kjell Reidar Mydske, CEO i Smart Innovation Norway.

Racet om kunstig intelligens

I dag består klyngen av 59 partnere fra akademia, næringsliv og offentlig sektor. Det er først og fremst disse som vil kunne høste fruktene av klyngens nye status.

– Vi har sagt helt fra starten at vi har behov for både kompetanse og finansiering for å få fart på arbeidet med kunstig intelligens mot norsk næringsliv. I starten sa vi at vi løp fort, men uten sko på beina. Nå får vi flere verktøy og mer muskler som gjør at vi kan få opp den hastigheten som vi tror at arbeidet trenger. Dette er et race mot å lykkes med å ta i bruk kunstig intelligens på best mulig måte. Nå kan vi gjøre mer og vi kan gjøre det raskere, sier Mydske, som også fikk æren av å takke minister Hofstad Helleland for den nye klyngestatusen under den direktesendte kunngjøringen (bildet).

– Partnerne våre får tilgang på flere typer virkemidler og prosjekter, legger Jansson Bjerkman til.

Stor nytteverdi

Trioen forteller at flere klyngebedrifter allerede har dratt stor nytte av å være med i klyngen, og trekker frem Intellectual Labs som eksempel. CEO i selskapet, Inge Grini, uttalte følgende etter at hans selskap stakk av med prisen «Årets klyngepartner» under Partnerkonferansen 2020 i oktober:

– Vi er skapt for å skape ting i samarbeid med andre, og da er vi nødt til å være en del av andres økosystem. Det er derfor vi er med i Cluster for Applied AI. Håpet var at vi kunne møte nye venner i inn- og utland, og det har vi virkelig gjort.

Om Cluster for Applied AI

  • Norges første næringsklynge for kunstig intelligens, Cluster for Applied AI, ble etablert høsten 2019 og er nevnt i den nasjonale strategien for kunstig intelligens (AI), som ble lagt frem i januar 2020.
  • Cluster for Applied AI skal utvikle et ledende, åpent miljø i Norge som utløser bærekraftig og lønnsom anvendelse av AI gjennom samarbeid, nettverkseffekter, åpen innovasjon og kompetanseutvikling
  • Klyngens initiativtakere springer ut fra Haldens kompetente AI-miljø og består av forskningsinstituttet IFE, teknologibedriften eSmart Systems, Høgskolen i Østfold og forsknings- og innovasjonsbedriften Smart Innovation Norway, som leder klyngen.

Les mer: smartinnovationnorway.com/aiklynge

– Utrolig kult at dette ikke er en bedrift som er ferdig satt, men som er i enorm utvikling

 

MØTEMODUS: Eli Haugerud (til høyre) er allerede i full sving i sin nye jobb som klyngeleder hos Smart Innovation Norway. (Foto: Mari K. Buckholm)

Ny klyngeleder imponert over Smart Innovation Norway:

– Utrolig kult at dette er en bedrift som ikke er ferdig satt, men som er i enorm utvikling

I høst startet Eli Haugerud i stillingen som leder for Smart Innovation Norways to næringsklynger. Målet er å bidra til ytterligere vekst for både selskapet og klyngene.

Av Mari Kristine Buckholm, 10. november 2020

– Dette er et selskap som jobber med utrolig spennende ting og jeg liker veldig godt rollen som innebærer å fasilitere samarbeid, for vi klarer ikke gjøre ting alene. Vi er nødt til å gjøre det sammen. Det trigger meg, sier Eli Haugerud, ny leder for næringsklyngene NCE Smart Energy Markets og Cluster for Applied AI hos Smart Innovation Norway.

Hun er tydelig på at hennes nye arbeidsplass jobber innenfor svært spennende fagområder, noe som også er grunnen til at hun ønsket stillingen som klyngeleder i Smart Innovation Norway.

– Både kunstig intelligens og energi er områder jeg har stor interesse for. Særlig når vi kan koble dette opp mot bærekraftsarbeid som vil være viktig fremover. I tillegg er innovasjonsplattformen og samspillet mellom forretningsområdene Forskning & Innovasjon, Inkubator & Akselerator, Klynger, Smarte Byer & Samfunn og Kommunikasjon & Visualisering veldig spennende, påpeker Haugerud (bildet).

Variert og bred bakgrunn

Hun har rukket å være innom flere bransjer i sitt yrkesaktive liv, men har i utgangspunktet mastergrad i analytisk kjemi, som blant annet omfatter teknologi, analyse, matte og statistikk. Haugerud jobbet imidlertid ikke lenge i den verdenen, før hun ble en del av skoleverket som inspektør.

Etter dette forflyttet hun seg til IT-bransjen, hvor hun jobbet internasjonalt med teknologi og IT. Neste stopp var Norges største fagforening for akademikere, Tekna, hvor hun arbeidet med å bygge opp faglige nettverk.

– Først innenfor bioteknologi og havbruk, deretter innen olje og gass, så klima, bygg og anlegg, helseteknologi og til slutt Big Data. Jeg ledet og bygget opp den avdelingen. Så du kan si at jeg har jobbet mye med de samme fagområdene som vi har her, men da mer med personer enn bedrifter, forteller klyngelederen.

Før hun kom til Smart Innovation Norway hadde hun stillingen som samfunnspolitisk direktør og leder for innovasjon i Tekna. Samtidig bygget hun på utdannelsen sin med blant annet Design Thinking og strategisk innovasjon.

– Det siste jeg gjorde før jeg kom hit, var å lede innovasjonsarbeidet i Tekna og kjøre en del prosjekter med kunstig intelligens og maskinlæring i nye forretningsområder, sier Haugerud.

Skryter av dyktige kolleger

Med andre ord er hun godt rustet og gleder seg til å ta fatt på arbeidet med å videreutvikle to næringsklynger, én ung og én moden, i et selskap i stadig vekst.

– Det er et bredt spekter å sette seg inn og det kan være komplekst å forstå hvordan selskapet og verdikjeden henger sammen. Men jeg har blitt ekstremt godt mottatt. Det er så mange dyktige og positive mennesker her som hjelper meg i læringsprosessen, kommenterer klyngelederen.

Hun legger til:

– Jeg syns det er utrolig kult at dette ikke er en bedrift som er ferdig satt, men som er i enorm utvikling, og det er kjempespennende å få være med på!

Med sin brede bakgrunn håper hun å kunne bidra ved å koble medlemsaktivitet til strategiarbeid, og skape innovasjon på den måten.

– Jeg ønsker å bidra til at klyngeteamet kan gjøre en god jobb og spille dem så gode som mulig, avslutter Haugerud.

Oppdateringer

[social_feed facebook-ids=”187649621253013″ twitter-ids=”ncesmart” twitter-hashtags=”null”]

Prisvinner hyller hybridversjonen av Partnerkonferansen 2020

 
 

Prisvinner hyller hybridversjonen av Partnerkonferansen:

– Definitivt den beste konferansen jeg har vært med på under coronatiden

Da Partnerkonferansen 2020 samlet klyngepartnere fra to næringsklynger – både fysisk og digitalt – på torsdag, ble også to vinnere av «Årets klyngepartner» kåret.

Av Mari Kristine Buckholm, 23. oktober 2020

– Det var veldig overraskende og utrolig hyggelig å bli «Årets klyngepartner», og det bare forsterker inntrykket av næringsklyngen, sier Inge Grini, CEO i Intellectual Labs, som i år stakk av med partnerprisen i Cluster for Applied AI.

Partnerkonferansen 2020 samlet partnere fra begge Smart Innovation Norways næringsklynger, NCE Smart Energy Markets og Cluster for Applied AI, etter at den ferske AI-klyngen ble stiftet i fjor høst.

– Vi er skapt for å skape ting i samarbeid med andre, og da er vi nødt til å være en del av andres økosystem. Det er derfor vi er med i Cluster for Applied AI. Håpet var at vi kunne møte nye venner i inn- og utland, og det har vi virkelig gjort, forteller Grini.

Han lot seg også imponere over den hybride gjennomføringen av Partnerkonferansen 2020, hvor noen deltakere var til stede i Simulatorsenteret, mens flere fulgte konferansen via Zoom og deltok i aktiviteter der. Selv var han på plass i salen og leverte en av fem partnerpitcher.

– Teknisk og innholdsmessig er dette definitivt den beste digitale hybridkonferansen under coronatiden, og jeg har sett en del! Formatet og senteret er veldig bra, det var ganske mange i salen og mange engasjerte online, kommenterer Grini.

Video : Partnerkonferansen 2020 | Smart Innovation Norway

Stolt partnerbedrift

Dagens andre vinner var Schneider Electric, som ble kåret til «Årets klyngepartner» i den modne næringsklyngen NCE Smart Energy Markets.

– Dette er noe vi må få være stolte av. Det var overraskende og veldig hyggelig! Jeg håper det indikerer at vårt partnerskap har vært på riktig nivå, at vi har vært aktive og at vi har bidratt med noe som har betydd noe for resten av klyngen, sier Per Gjerløw, som mottok prisen på vegne av selskapet.

– For oss er det viktig å være en del av klyngen for å komme i kontakt med nye partnere og kunder, få nye ideer, diskutere modeller for fremtidig business, samt sjekke at våre analyser og utstyr gir mening når det gjelder å bruke dataen vi samler inn og prosesserer til å skape butikk – enten for en kunde eller oss selv. Ja, det er veldig nyttig for oss, legger han til.

– Bidrar med WOW-faktor og kompetanse

Det var Smart Innovation Norways nye Head of Clusters, Eli Haugerud, som hadde gleden av å dele ut prisene til begge prisvinnerne av i hver sin klynge.

– Kriteriet for å bli «Årets klyngepartner» er at bedriften har deltatt og brukt hele innovasjonsplattformen, at de har en WOW-faktor og bidrar med kompetanse inn i klyngen. Det er grunnen til at det var Intellectual Labs og Schneider Electric som stakk av med prisene denne gangen, sier Haugerud.

Sistnevnte har i tillegg vært med i NCE-klyngen lenge og deltatt i flere EU-prosjekter sammen med Smart Innovation Norway.

Årets viktigste møteplass

Som fersk klyngeleder deltok Haugerud selv på Partnerkonferansen for første gang og er ikke i tvil om at møteplass-konseptet er verdifullt – både for klyngemedlemmene og for Smart Innovation Norway selv. Det er prosjektleder for Cluster for Applied AI, Marianne Bjerkman, helt enig i:

– Partnerkonferansen er årets viktigste treffpunkt for klyngepartnerne, hvor de får delta i et arrangement som legger til rette for at de skal bli bedre kjent med hverandre og i tillegg får faglig påfyll og kompetanseheving.

Det første året etter oppstarten av AI-klyngen har vært svært begivenhetsrikt. Klyngen har blant annet blitt nevnt i den nasjonale strategien for kunstig intelligens, deltatt i ulike konferanser, satt i gang flere innovasjonsprosjekter og tatt imot nye partnere.

Cluster for Applied AI skal øke anvendelsen av kunstig intelligens i Norge og legge til rette for å ta i bruk ny teknologi. Fokuset for klyngen er å få hele hele øskosystemet til å fungere sammen – fra utvikling til anvendelse.

– Fremtiden ser lys ut. Vi jobber mot å øke synergien som oppstår når klyngepartnerne treffer hverandre, avslutter Bjerkman.

Cluster for Applied AI starter samarbeid med NORA-nettverket

 

ENGASJERT: Daglig leder for NORA, Klas Pettersen (nummer to fra venstre), var en del av paneldebatten under konferansen AI+. (Foto: Mari K. Buckholm)

NORA-sjefen hyller klyngeinitiativet:

– Nøkkelen er å finne de konkrete prosjektene hvor det finnes et problem som er interessant å løse

Som et nasjonalt nettverk bestående av syv universiteter og to forskningsinstitusjoner, jobber NORA for å styrke norsk forskning, utdanning og innovasjon innen kunstig intelligens. Nå har NORA og næringsklyngen Cluster for Applied AI inngått samarbeid.

Av Mari Kristine Buckholm, 30. september 2020

– Vi bidrar til å utvikle felles forskningsprosjekter mellom partnere, forteller Klas Pettersen, daglig leder for NORA (Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium).

Han deltok denne måneden på konferansen AI+, arrangert av IFE, eSmart Systems, Halden kommune og Smart Innovation Norway i samarbeid med Cluster for Applied AI, hvor han både var taler og del av paneldebatten under dag 1.

– Initiativer og arenaer som dette er viktig fordi anvendt kunstig intelligens (AI) er et spennende og bruksrettet felt med gode muligheter for samarbeid mellom akademia og industri. Du har innovasjonssyklusen med inkubatorer, investorer og mange andre brikker som kan hjelpe hverandre videre, sier Pettersen.

Kobler aktører sammen

Før sommeren inngikk NORA og den ferske næringsklyngen Cluster for Applied AI en samarbeidsavtale nettopp for å sikre at de rette aktørene settes i kontakt med hverandre og hjelper hverandre med forskning, innovasjon og anvendelse av AI – på tvers av sektorer.

– For eksempel favner NORA flere universiteter, deriblant Universitetet i Tromsø, som samarbeider med klyngebedriften eSmart Systems i et prosjekt hvor droner og maskinlæring brukes til å inspisere kraftlinjer. Dette har reist en del forskningsspørsmål som er interessante og viktige både fra et grunnforskningsperspektiv og for firmaets bruk, påpeker Pettersen.

Sterke krefter med samme mål

NORA-sjefen setter pris på klyngens initiativ til samarbeid mellom de to nettverkene med sine respektive partnervirksomheter fra ulike sektorer.

– Cluster for Applied AI har samlet de sterke kreftene i Norge. Vi har NORA, som er det bredeste nettverket akademisk sett. Samtidig har vi et stort nettverk i Trondheim med Norwegian Open AI Lab ved NTNU, som blant annet samarbeider tett med Telenor og Sintef. I tillegg har vi med DigitalNorway, som skal få fart på digitaliseringen av norsk næringsliv, sier Pettersen (bildet).

Fremover vil partene ha regelmessige møter hvor målet er å finne interessante problemer å løse med AI. Fra NORAs side bidrar svært kompetente forskere innenfor flere felt som ønsker å delta i industrisamarbeid.

– Nøkkelen er å finne de konkrete prosjektene hvor det finnes et problem som er interessant, også fra et forskerperspektiv på et universitet, og de tror jeg det er mange av, avslutter Pettersen.

Om NORA

  • Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium (NORA) ble etablert i november 2018 og er et samarbeid mellom Universitetet i Agder, Universitetet i Tromsø, OsloMet, Universitetet i Bergen, NMBU, Simula Research Laboratory AS, NORCE Norwegian Research Centre AS, Universitetet i Oslo og Universitetet i Stavanger.
  • Nettverket skal styrke norsk forskning, utdanning og innovasjon innen kunstig intelligens (AI), maskinlæring og robotikk, I tillegg til annen relevant forskning som støtter utviklingen av AI-applikasjoner.
  • NORA skal bidra til å utvikle felles forskningsprosjekter mellom partnere, og ta en aktiv rolle i etableringen av oppstartsbedrifter på AI-feltet.
  • Konsortiet skal videre bidra til å posisjonere norsk forskning innen kunstig intelkigens I den internasjonale arenaen og har et spesielt ansvar for å utvikle aktiviteter rettet mot forskningsprogrammene Horizon 2020 og Horizon Europe.
  • I tillegg skal konsortiet skape møteplasser og organisere ulike arrangementer for forskere og studenter.

Les mer: nora.ai