En inspirerende tur til Oskarshamn: Samarbeidsreise for DEKOM-næringen
Turen til Oskarshamn var en flott opplevelse hvor Uniper og OKG tok oss imot med åpne armer. De delte åpent både gleder og utfordringer med dekommisjoneringen av sine reaktorer, og vi fikk en praktisk demonstrasjon av hvordan reaktorene blir demontert. Enda mer spennende var det å se hvordan lokale entreprenører har blitt involvert, og hvordan deres kompetanse og kreativitet bidrar til en enda mer effektiv avvikling av anlegget.
Stian Melhus, leder av DEKOM-klyngen
– Jeg er personlig utrolig imponert og føler en ny inspirasjon til å fortsette arbeidet med å utvikle DEKOM-næringen. Med den rollen jeg har, er det alltid magisk å se hvordan medlemmer av klyngen bygger nettverk seg imellom og med de vi treffer, og legger planer for videre møter, sier Stian Melhus fra Smart Innovation Norway, leder av DEKOM-klyngen.
En veldig vellykket tur!
To gode partnere som utfyller hverandre
Skolt Miljøpark AS, som er en del av Skolt Holding-konsernet, og SafeClean AS er medlemmer i DECOM-klyngen og to aktører med ekspertise innen mottak og gjenvinning av ikke-forurenset masse (Skolt) og sirkulære renseløsninger og håndtering av farlige stoffer (SafeClean).
Karsten Hansen, administrerende direktør i Skolt. Foto: Thomas Andersen
Dekommisjonering handler om å planlegge for alle faser fra etablering til destruksjon og opprydding samt gjenbruk av materialer, sikker håndtering av miljøfarlig avfall og gjenoppretting av området – på en så lønnsom måte som mulig.
Skolt og SafeClean er gode samarbeidspartnere fra før, og det er naturlig for dem å bringe partnerskapet inn i DECOM-klyngen.
Ekspertisen til de to bedriftene gjør seg gjeldende for prosessene som oppstår når drift av et anlegg opphører, og når bygninger, maskiner, installasjoner, og andre komplekse og ofte forurensede masser skal bygges ned, destrueres og resirkuleres.
Som styreleder i Skolt Miljøpark AS og administrerende direktør i Skolt Holding-konsernet, har Karsten F. Hansen god kunnskap om denne delen av dekommisjoneringen.
Fortell kort om selskapets virksomhet og din rolle.
Jeg representerer Skolt Miljøpark AS og SafeClean AS sitt felles partnerskap i DECOM-klyngen. I tillegg til å være styreleder i Skolt Miljøpark AS, er jeg administrerende direktør i Skolt Holding-konsernet, som blant annet har større virksomhet knyttet til håndtering av overskuddsmasser og utførelse av anleggsentreprenørtjenester. Skolt-konsernet har hatt og har fortsatt en tett og god dialog med SafeClean AS vedrørende samarbeid om et større prosjekt som blant annet involverer lavradioaktivt avfall.
Hvilke mål jobber Skolt og SafeClean mot?
Vårt mål er å sikre at vi etablerer en god og sikker måte for dekommisjonering, varig lagring av radioaktivt avfall og ombruk av masser hvor forurensningen er blitt fjernet.
Hvorfor ønsker Skolt og SafeClean å være medlem av Klyngen for dekommisjonering og gjenbruk? Hva slags type samarbeid er av interesse for dere?
Som en ledende aktør på vårt fagområde, ønsker vi å bidra inn i DECOM-klyngen med vår ekspertise. Vi er en god samarbeidspartner for dem som trenger en aktør til å utføre gode dekommisjoneringsprosesser, trygg lagring, rensing av forurensede masser og fornuftig og effektiv resirkulering av disse.
Norsk kjernekraft jobber mot et nytt industrieventyr
Norsk Kjernekraft AS har som målsetting å bygge, eie og drifte kjernekraftverk i Norge. Før de kan søke om konsesjon, må de få på plass dekommisjoneringsplaner og avfallsprogrammer som viser at de vet hvordan de skal håndtere nedbygging av og avfall fra kraftverkene. Gjennom DECOM-klyngen får de muligheten til å påvirke kompetansenivået hos norske leverandører innen disse temaene og dele av egen kunnskap.
Fortell kort om selskapets virksomhet og din rolle.
Håvard Kristiansen, operasjonsansvarlig i Norsk Kjernekraft AS.
Vår målsetning er å bygge, eie og drifte kjernekraftverk i Norge. Jeg jobber kort sagt med å legge til rette for det. Mine hovedarbeidsområder er regulatoriske rammebetingelser, avfallshåndtering, myndighetskontakt, markedsdialog og kommunikasjon.
Hvilke mål jobber Norsk Kjernekraft mot?
Å starte konsekvensutredningsprosessen for de første kjernekraftverkene våre, og deretter for avfallsanlegg.
Fortell om en suksesshistorie eller et spennende prosjekt Norsk Kjernekraft har gjennomført.
Det er veldig mye spennende som skjer for tiden. Vi har prosjekter på gang i Aure, Heim, Narvik, Vardø, Øygarden, Austrheim og Halden. Vi har ferdigstilt en mulighetsstudie om kjernekraft i Norge hvor vi beskriver lovverket, det regulatoriske rammeverket, kompetansen og mange andre av forutsetningene som Norge har for å begynne med kjernekraft.
Vi har skrevet en rapport som beskriver potensialet for å elektrifisere olje- og gassinstallasjoner ved hjelp av kjernekraft. Det er jo høyaktuelt med tanke på Melkøya. Potensialet er mildt sagt stort. Kraftnettet i Finnmark, Bergensområdet (til Kollsnes), Haugalandet (Kårstø) og Midt-Norge (Tjeldbergodden-Haltenområdet) er for skjørt og vannkraften har ikke tilstrekkelig effekt til at det finnes noen alternativer utover kjernekraft og gasskraft.
På Vestlandet har vi besiktiget en borerigg og en tomt som vi kan bruke til å teste teknologien for deponering av radioaktivt avfall i dype borehull. Det kan bli et skikkelig industrieventyr for den norske leverandørnæringa.
Hva er Norsk Kjernekrafts motivasjon for å være medlem av Klyngen for dekommisjonering og gjenbruk? Hva slags type samarbeid er av interesse for dere?
Når vi skal bygge kjernekraftverk, må vi utarbeide dekommisjoneringsplaner og avfallsprogrammer før vi søker om konsesjon. Det er derfor i vår interesse at det finnes kompetente norske leverandører innen disse temaene. Vi ønsker å delta i prosjekter hvor vi kan bidra til å bygge kompetanse i bransjen samtidig som vi løser våre egne behov.
Aremark kommune: På veien mot framtidig lagring av atomavfall
Aremark kommune går en spennende framtid i møte med muligheten for å bli en vertskommune for lagring av avfall fra Norges atomanlegg. Gjennom sitt partnerskap i Klyngen for dekommisjonering og gjenbruk (DECOM), kan kommunen bygge nødvendig kompetanse innen lagring av atomavfall samtidig som den styrker sin samfunnsrolle og bidrar til klyngens framgang og utvikling.
Aremark kommune ligger i Østfold fylke og er kjent for sine naturskjønne omgivelser og rike kulturarv. Kommunen har et sterkt fokus på bærekraftig utvikling og lokal samfunnsvekst.
Kommunedirektør Andreas Lervik ser store muligheter dersom grensekommunen velges som nasjonalt lagringssted for atomavfall. Her forteller han kort om verdien han ser for kommunen i å være medlem av DECOM-klyngen.
Fortell kort om selskapets virksomhet og din rolle.
Andreas Lervik, kommunedirektør i Aremark kommune.
Aremark ligger langs svenskegrensen sørøst i Østfold og grenser til nabokommunene Halden, Rakkestad og Marker. Haldenvassdraget og Villmarksveien strekker seg parallelt gjennom kommunen, og Aremark er et eldorado for kanopadlere, fiskeentusiaster og andre friluftselskere.
Aremark er en relativt betydelig hyttekommune med rundt 700 hytter og fritidshus. Ved årsskiftet hadde kommunen drøyt 1300 innbyggere, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå.
Som kommunedirektør har jeg ansvaret for å lede og administrere kommunens daglige virksomhet, samt å implementere de strategiske beslutningene som tas av kommunestyret.
Hvilke mål jobber Aremark kommune mot?
Aremark kommune er en av to kandidater som vurderes som vertskommune for framtidig lagring av avfall fra Norges atomanlegg. Denne muligheten innebærer at vi kan spille en sentral rolle i nasjonal avfallshåndtering, noe som kan føre til økonomisk vekst og nye arbeidsplasser i vår region.
Kan du fortelle om en suksesshistorie eller et spennende prosjekt Aremark kommune har gjennomført?
Vårt prosjekt er å legge til rette for en mulig mellomlagring og permanent lagring av atomavfall på «riktig» plass i vår kommune. For oss er dette verdiskapende ved at et slikt anlegg vil generere permanente arbeidsplasser og mulig tilflytting til kommunen som en følge av dette.
Hva er Aremark kommunes motivasjon for å være medlem av Klyngen for dekommisjonering og gjenbruk? Hva slags type samarbeid er av interesse for dere?
Vår motivasjon for å delta i DECOM er å bygge kompetanse i forhold til lagring av atomavfall. Men vi ser også at vi har en samfunnsrolle, og at vår deltakelse vil være med å styrke klyngen totalt sett.
Norsk Nukleær Dekommisjonering (NND) er en av initiativtakerne til etableringen av Klyngen for dekommisjonering og gjenbruk. Samarbeidet mellom NND og klyngen er tett og godt, og det er mye for andre klyngemedlemmer å hente av kunnskap og erfaringer fra dekommisjoneringsarbeidet som NND er i gang med og skal holde på med i mange tiår framover.
Illustrasjonen viser dekommisjonering av et kjernekraftverk i veldig grove trekk. Illustrasjon: NND
Sektordirektør kommunikasjon, Martin Andreasson, har en viktig jobb i å formidle oppdraget som NND har fått av den norske stat. Her forteller han kort om oppgavene og målet til NND og verdien de ser i å være medlem av klyngen.
Fortell kort om selskapets virksomhet og din rolle.
Sektordirektør kommunikasjon Martin Andreasson. FOTO: Veronica van Groningen
Norsk nukleær dekommisjonering skal bygge ned Norges historiske atomforskningsanlegg på en trygg og sikker måte. Etaten skal også finne løsninger for håndtering av avfallet som inkluderer høyaktivt brukt reaktorbrensel.
NND skal gjennomføre et av landets største bærekraftprosjekt. Når jobben er ferdig, skal områder som i dag overvåkes 24/7 grunnet forekomst av nukleært materiale, isteden kunne brukes helt fritt.
Som sektordirektør kommunikasjon, har jeg (sammen med alle andre i NND) ansvar for NNDs omdømme.
Hvilke mål jobber NND mot?
Vårt mål er å rydde opp på en trygg og god måte så at vår generasjon tar ansvar for de valg som vi og våre foreldre har gjort.
Kan du fortelle om en suksesshistorie eller et spennende prosjekt NND har gjennomført?
I arbeidet med å skape en informasjonsplattform som kan håndtere all den data NND trenger ved dekommisjonering og avfallshåndtering, samarbeider vi med internasjonale partnere som har valgt å etablere et selskap i Norge. Dette selskapet samarbeider med blant annet Institutt for Energiteknikk (IFE), og vi tror og håper at de skal kunne kommersialisere hele eller deler av det systemet de skaper.
Hva er NNDs motivasjon for å være medlem av Klyngen for dekommisjonering og gjenbruk? Hva slags type samarbeid er av interesse for dere?
Vi ser at det finnes omfattende potensial innenfor dekommisjonering. Som statlig etat, har vi begrenset med verktøy og muligheter for å utvikle dette videre. I Decom-klyngen håper vi på å møte både selskaper som kan levere tjenester til NND og organisasjoner som kan kommersialisere tjenester og kunnskap vi bygger opp.
Daglig leder Trine Ellingsen forteller at det er mange som har etterspurt å møtes på tvers for å utveksle erfaringer og diskutere aktuelle problemstillinger.
– Klyngene er sentrale for at Norge skal nå eksport- og bærekraftmålene. Vi vil skape en arena for deling og samarbeid, sier hun i en pressemelding.
Prosjektleder Eli Haugerud (t.v.) og daglig leder i FIN, Trine Ellingsen, gleder seg til å invitere til første samling for landets mange klynger. – Deling av erfaringer og kunnskap er viktig, sier de. BEGGE FOTO: Arne Inge Solgard
Prosjektleder med mye erfaring
Prosjektleder Eli Haugerud jobber som Head of Communities hos Smart Innovation Norway. Det betyr at hun har ansvaret for innovasjonsselskapets tre klynger, NCE Smart Energy Markets, Cluster for Applied AI og DECOM-klyngen, samt smart by-satsningen.
Eli Haugerud har stor tro på effekten av god delingskultur.
Å ha kjennskap til behovene til klynger med ulikt modenhetsnivå og innen ulike områder, kommer godt med når man skal tilrettelegge for kompetanse- og erfaringsutveksling for veldig ulike klynger.
– Deling er viktig. De umodne kan lære av de med mer erfaring, vi kan også hente inn impulser utenfra og legge til rette for nye samarbeid, sier Haugerud.
– Glade for å gi noe tilbake
I år legges det opp til en til to møteplasser, og nå jobbes det videre med utforming av program.
– Vi har dialog med flere klynger for å forstå behovene og hva vi bør gjøre sammen. Industriuka i Porsgrunn er et eksempel på en arena hvor vi er til stede, og vi hører gjerne fra flere klynger, sier den nye prosjektlederen.
Ellingsen i FIN har stor tro på det nye tilbudet.
– Klyngene er viktige for FIN, og vi er glade for at vi nå kan gi dette tilbake igjen til medlemmene, sier Ellingsen.
Nå kan næringslivet drøfte forskningsideer med vår ekspert
I rollen som kompetansemegler har Hermund Arntzen Dale førstehåndskjennskap til hvordan forskning kan hjelpe bedrifter med å løse deres utfordringer.
Kompetansemegler er et gratis verktøy for å utvikle næringslivet i Viken gjennom forskningsrelaterte prosjekter.
Smart Innovation Norway har gjennom flere år representert én av sju meglere i Viken fylke. Hermund Arntzen Dale har nylig gått inn i rollen og er allerede godt i gang med både oppsøkende virksomhet og veiledning av bedrifter.
– Godt egnet som kompetansemegler
Hermund Arntzen Dale. FOTO: Kjetil Lier Svendsen
Hensikten er at næringslivet skal utvikle seg gjennom forskningsbasert innovasjon ved å bistå næringslivsaktører med å identifisere områder hvor forskning kan bidra til videre vekst.
Dale får gode skussmål som kompetansemegler av Violette Yi Qin, prosjektkoordinator for Kompetansemegler i Viken.
– Vi mener Hermund passer godt til rollen på grunn av hans arbeidserfaring, utdanningsbakgrunn og personlighet. Han har jobbet i ulike bransjer innenfor energi og teknologi og har god forståelse for virkemiddelapparatet både gjennom akademia og arbeid i næringslivet. Det at han har arbeidserfaring som gründer, synes vi er veldig positivt – da kan man knytte tettere bånd med en viktig del av bedriftene, som er hovedmål med kompetansemegling. I tillegg er han hyggelig og motivert, noe som vi synes er en suksessfaktor for å være en god kompetansemegler i Viken, sier hun.
Sentrale oppgaver for en kompetansemegler er å hjelpe bedrifter med er å identifisere problemstillinger som kan løses med forskning, finne relevante partnere og riktig kompetanse i forskningsmiljøet, samt finne støtteordninger som kan delfinansiere prosjektet.
– Min bakgrunn gjør at jeg har god kjennskap til virkemiddelapparatet, og at jeg kjenner til behov og utfordringer i tidligfase bedrifter. Jeg syns også det er veldig gøy å ta tak i utfordringer i næringslivet og se på hvilke muligheter som finnes til å utvikle nye løsninger samtidig som jeg får jobbe med mine interesseområder som er teknologi, klima og miljø, sier Dale.
Med utgangspunkt i Forskningsrådets tre prioriterte områder bærekraftig omstilling og verdiskaping, kommersialisering fra forskning, og regional utvikling er det opprettet kompetansemeglere innen by-, steds- og regionutvikling, helse og omsorg, klima, energi og miljø, og teknologi.
– Tjenesten er i utgangspunktet rettet mot Virksomheter med ingen eller liten forkningserfaring. Forutsetningen er at utvikling skal skje gjennom forskning. Sammen skal vi identifisere virksomhetens problem og potensial, og målet er å skape avkastning og nye arbeidsplasser. Vi skal rett og slett finne løsninger som er mer lønnsomme enn de er i dag, forklarer Dale.
Kompetansemeglere finnes i hvert eneste fylke, og fellesskapet jobber på tvers av kommune- og fylkesgrenser.
– Jeg kan enkelt koble dem sammen med riktig kompetansemegler innenfor riktig fagområde og geografisk lokasjon. Det samme gjør de andre overfor meg. På den måten har vi rekkevidde over hele landet og i praksis ingen begrensninger, sier Dale.
Behov for veiledning
De fleste forsknings- og utviklingsprosjekter (FoU) er avhengige av støtteordninger for å bli realisert. Og det er oppstartsbedrifter som oftest har muligheten til å prøve ut nye ideer når det skjer endringer i markedet.
Dessverre viser tall fra Forskningsrådet at det er en størst andel små og tidligfase selskaper som får avslag på søknadene.
– Unge selskaper har naturlig nok ikke erfaring med å skrive prosjektsøknader, og mange bruker ikke nok tid på å formulere seg riktig eller å svare på det utlysningen faktisk spør etter. Det kan derfor komme godt med å få veiledning fra en kompetansemegler under søknadsskrivingen, sier Dale.
Tilbudet har til hensikt å gi selskaper erfaring med FoU. Støtteordningen FORREGION Bedriftsprosjekt står derfor sentralt. Med denne ordningen kan virksomheter få opp til 200.000 kroner til sitt forskingsprosjekt.
Kompetansemeglere veileder også inn mot andre støtteordninger hos Forskingsrådet, Regionalt forskningsfond og andre aktører. Kompetansemeglere veileder derimot ikke søknadsskriving til Innovasjon Norge (IN) sine støtteordninger fordi de har sine egne veiledere.
– Vi har tett samarbeid med IN og kan derimot henvise til relevant personell som kan være til god hjelp til bedriften, forklarer Dale.
Kort vei til kompetanse og nettverk
Funksjonen “kompetansemegler” ble tildelt Smart Innovation Norway siden bedriften allerede jobber med næringsliv, utvikling, innovasjon, anvendt forskning, teknologi og klynger.
Les mer om Smart Innovation Norways to andre næringsklynger:
Dale har tilgang på hele Smart Innovations nettverk og all kunnskap som de ansatte besitter. Det plasserer ham i en særdeles god posisjon til å bistå Vikens næringsliv.
– Måten vi jobber på i det daglige hos Smart Innovation er ikke veldig ulik den typiske hverdagen til en kompetansemegler. Vi deler og bruker metoder for eksempelvis å fasilitere workshops, avdekke behov, kartlegge kompetanse og identifisere potensial, så jeg har kort vei til annen kompetanse enn den jeg har selv, forklarer han.
Erfaringene så langt viser at tilbudet om gratis kompetansemegler har et stort potensial i å bli kjent blant aktørene i næringslivet.
En stor del av jobben til Dale blir derfor å drive oppsøkende virksomhet både direkte mot innovasjonsmiljøer, bedrifter og personer, og ved å være til stede på messer, konferanser og andre møteplasser der disse aktørene deltar.
– En viktig oppgave blir å motivere til innovasjon og utvikling. Det er ikke alle som ser sitt eget potensial, men med min kunnskap og mitt nettverk ser jeg muligheter der andre ikke gjør det. Likevel er det avgjørende at viljen til å innovere kommer innenfra, og en annen viktig del av jobben min blir å være realistisk og gi riktig anbefaling om videre, sier han.
Praktisk informasjon
Det er ingen søknadsprosess for å benytte seg av kompetansemegler, og det er heller ingen kostnad knyttet til tjenesten.
Interessenter kan ta kontakt med Hermund Arntzen Dale på e-post eller telefon +47 909 68 284.
Storbritannias handelskommissær om Smart Innovation Norway: – Interessant for oss på flere måter
Dagens tette bånd mellom Storbritannia og Norge på mange områder gir grunnlag for ytterligere samarbeid, og Smart Innovation Norways nettverk og ekspertiseområder er både interessante og relevante.
Slik konkluderte Storbritannias handelskommissær, Chris Barton, etter å ha besøkt Smart Innovation Norway på Remmen.
Han var i Norge for å bli kjent med og lære av bedrifter, partnere og prosjekter som den britiske ambassaden i Oslo jobber tett sammen med, og som driver med teknologi og innovasjon som er av interesse for Storbritannia.
– Det arbeidet som gjøres hos Smart Innovation Norway, er interessant for oss på mange ulike måter, sa Barton.
Storbritannia er blant verdens fremste innen innovasjon, tech og kunstig intelligens (KI), men ønsker videre vekst for å bidra ytterligere til samfunnsutviklingen både kommersielt og når det gjelder tjenester innen helse, utdanning og energi.
– Hvilke konkrete samarbeidsmuligheter ser du mellom Storbritannia og Smart Innovation Norway?
– Begge parter er ledende innen arbeidet med å redusere CO2-avtrykket, og her er kunstig intelligens, teknologi og smarte løsninger utrolig viktig. Jeg er glad for å kunne si at vi allerede samarbeider innenfor disse områdene, men potensialet er fortsatt stort, påpekte Barton.
Handelskommissæren pekte også på kunstig intelligens som en enormt viktig faktor innenfor helse.
– Kunstig intelligens har et stort potensial til å øke kvaliteten på og påliteligheten til helsetjenester samt utgjøre en forskjell i et forebyggende perspektiv, sa han.
Dekommisjonering, KI og energi
Storbritannia og Norge har i veldig mange år allerede hatt et godt og bredt samarbeid innen områder som handel, investeringer, politikk og samfunn. Et fagfelt som er nytt for Smart Innovation Norway, er dekommisjonering.
CEO i Smart Innovation Norway, Kjell Reidar Mydske, presenterte selskapet for en lydhør handelskommissær. FOTO: Anja Lillerud
– Vi lanserte DECOM-klyngen vår i april i fjor, og flere av våre klyngemedlemmer og aktører i miljøet rundt oss samarbeider allerede med britiske bedrifter om dekommisjonering. Dette kan helt klart utvides, sier daglig leder Kjell Reidar Mydske.
Mange av bedriftene i Smart Innovation Norways inkubator og tre næringsklynger ønsker å fokusere mer på eksport, og i så måte er det et positivt signal at Storbritannias handelskommissær for Europa kommer til Norge og da prioriterer å bli bedre kjent med Halden-miljøet.
– Det viser at vi er en ledende aktør innenfor våre fagområder, og det er særlig ekspertisen vår på kunstig intelligens som gjør at vi legges merke til internasjonalt, konstaterer Mydske.
Han benyttet besøket til å oppfordre handelskommissæren og ambassaden til å delta på Smart Innovation Norways arenaer med økt samarbeid som målsetting.
– Og så håper vi kunne ta med en del bedrifter på studiebesøk til Storbritannia for å se på mulighetene for eksport og læring. Det hadde vært veldig spennende, sier Kjell Reidar Mydske.
Norge har flere fordeler når det gjelder å ta i bruk kunstig intelligens. Vi har blant annet anerkjente forsker-, innovasjons- og utdanningsmiljøer, høy digitaliseringsgrad i offentlig sektor, og et stort og godt datagrunnlag, noe som er en forutsetning for kunstig intelligens.
Klas Pettersen er daglig leder i NORA og planlegger en konferanse i London i desember sammen med sin britiske samarbeidspartner The Alan Touring Institute. FOTO: Anja Lillerud
NORA (Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium) er en inngangsdør for internasjonale aktører til disse faktorene, og Storbritannia er en prioritert samarbeidspartner for NORA.
– Veldig mye av utviklingen innen kunstig intelligens skjer nettopp i Storbritannia. De har også veldig mange spennende bedrifter som tar i bruk kunstig intelligens på mange ulike områder, sier daglig leder Klas Pettersen.
Han er opptatt av å styrke de eksisterende båndene til britene, og en viktig samarbeidspartner er The Alan Touring Institute, en britisk organisasjon tilsvarende NORA.
– I desember arrangerer vi en konferanse sammen, og vi ønsker å styrke den pågående utvekslingen vi har av studenter. Det er også viktig for oss å etablere nye forskningssamarbeid og se på hvordan vi kan ta i bruk forskningsresultater i industrien til det beste for samfunnsutvikling, næringsliv og industri, sier Pettersen.
Forskningsrådets direktør lot seg imponere over Halden-miljøet
– En utrolig lærerik dag som har gitt meg et spennende og inspirerende innblikk i aktiviteten ved Smart Innovation Norway og Institutt for Energiteknikk (IFE)!
Slik oppsummerte Mari Sundli Tveit, direktør for Norges forskningsråd, sitt besøk i Halden i slutten av januar.
Gjennom presentasjoner av de to forskningsinstitusjonene fikk Sundli Tveit og konstituert områdedirektør Forskningssystemet og internasjonalisering, Kristin Danielsen, et godt overblikk over arbeidet som gjøres, og over målene som er satt.
– Vi jobber med dette i det daglige, og da er det utrolig viktig å høre fra fagmiljøene direkte og forstå utfordringene fra deres vinkel, sier direktøren.
– Vi skal muliggjøre innovasjon
Dagen i Halden bød på gode diskusjoner og viktige innspill, og Sundli Tveit er klar på at besøket kommer til å ha innvirkning på det videre arbeidet i Forskningsrådet.
Mari Sundli Tveit, direktør Norges forskningsråd. FOTO: Thomas Keilma
– Vi er til for å muliggjøre innovasjon i institusjoner som Smart Innovation Norway og IFE, og dager som dette er viktige for den delen av jobben vår.
Direktøren lot seg imponere av hvordan institusjonene knytter fagområder sammen og får ting til å skje.
– Dere har forståelse for og får til samspill i alle skjæringsflatene enten det er kunstig intelligens, robotikk, nukleær virksomhet, simulering eller andre områder dere jobber med. Overføringsevnen er stor, og dere får ny teknologi ut i faktisk anvendelse, skryter hun.
Har stor tro på arbeidet
Med økt innsikt i den nasjonale og internasjonale betydningen forskningsarbeidet i Halden har, ser Sundli Tveit fram til å bidra til å legge til rette for økt fart og framgang.
– Jeg gleder meg til å følge dere framover, og jeg har stor tro på arbeidet dere gjør, sier hun.
Helhetlig verdikjede
Smart Innovation Norways forskningsdirektør, Dieter Hirdes, er glad for å ha oppnådd målet med å få fram hvordan de knytter forskningen sammen med næringslivet i industriklyngene i en helhetlig verdikjede fra anvendt forskning og fram til privat og offentlig verdiskaping.
– IFE har vært internasjonalt kjent siden starten i 1958, men det skjer mye på IFE, spesielt innen digitale systemer og tilhørende laber. Det er ikke like kjent at Smart Innovation Norway er helt i norgestoppen innen EU-forskning med fokus på anvendt forskning og verdiskaping i samfunn og næringsliv. Vi er veldig glade for at ledelsen i Forskningsrådet klarte å prioritere en hel dag til å informere seg om forskningsmiljøene i Halden, sier han.
Handlekraftig trio skal løfte Smart Innovation Norways kompetanse på bærekraft
Brita Staal og Manuela Freté tredobler den nasjonale og internasjonale erfaringen og kompetansen innen bærekraftarbeid når de blir kolleger med Mikael af Ekenstam i Nordland.
– Med Manuela og Brita om bord har vi fått et drømmeteam her oppe. Jeg er utrolig fornøyd med å ha dem med på laget, sier seniorrådgiver hos Smart Innovation Norway, Mikael af Ekenstam.
Brita Staal og Manuela Freté er blant de nyeste tiskuddene i Smart Innovation Norway-familien. FOTO: Mikael af Ekenstam
Selv er han svensk innflytter til Narvik og har vært ansatt i Smart Innovation Norway siden 2019. Manuela er fransk og opprinnelig fra Romania, men anser seg som europeer siden hun har studert, jobbet og bodd i mange ulike EU-land, mens Brita er norsk med mange års erfaring fra bærekraftarbeid i Sverige og Danmark.
Felles for alle tre er at de er lidenskapelig opptatt av og eksperter på bærekraft og klima. De ser det enorme potensialet Smart Innovation Norway har til å knytte EU og Norge tettere sammen gjennom grønne omstillingsprosjekter, og de vil være med og bidra til de store samfunnsendringene som vil komme framover.
Med Smart Innovation Norway som arbeidsgiver, mener de å ha de beste forutsetningene til å gjøre nettopp det.
Fra Paris til Harstad
Med sin allsidige bakgrunn, bringer Manuela Freté blant annet med seg erfaringer fra seks år som prosjektleder for bærekraftarbeidet i det verdensomspennende firmaet Deloittes kontor i Paris. Hun ledet prosessen med å etablere og forankre den da nyopprettede avdelingen, og i løpet av disse årene økte antall ansatte fra 30 til 120 personer.
– Det var moro og lærerikt å være med på den reisen. Avdelingen eksisterer den dag i dag og har kommet for å bli, forteller hun.
En annen oppgave i Deloitte var å lede en arbeidsgruppe i et EU-prosjekt. Den erfaringen kom til nytte etter at Freté og familien flyttet til Harstad i 2019 da ektemannen ble ansatt som prosjektleder for sykkelrittet Arctic Race of Norway, kom EU-erfaringen godt med.
– Jeg fikk jobb i Harstad kommune hvor kommunens hittil eneste EU-prosjekt var et av mine ansvarsområder. Jeg jobbet også i kraftselskapet Nordkrafts innovasjonsavdeling med blant annet oppstartsprosjekter innen energi. Noe av det vi gjorde var å utvikle mobile ladestasjoner til el-biler i regionen, utvikle mobile batteriløsninger for andre sektorer samt mobile ladeløsninger for de elektriske kjøretøyene til Arctic Race of Norway, forteller 34-åringen.
Utenom jobb har Freté etablert Link Harstad, et nettverk som skaper møteplasser for unge arbeidstakere i regionen.
Har Europa som arbeidsområde
For Brita Staals del, er det en stor motivasjonsfaktor å jobbe i en bedrift der arbeidet man gjør, fører til konkrete resultater og skaper innovasjon i samfunnsprosessene. Hun har fulgt Smart Innovation Norway en tid og latt seg imponere av selskapets forretningsmodell hvor man kobler forskning, innovasjon, inkubasjon og kommuner i reelle prosjekter.
Mikael af Ekenstam, Brita Staal og Manuela Freté har mange planer for bærekraftarbeidet som de skal ha ekstra fokus på. FOTO: Privat
– Jeg får helt ståpels av å tenke på det skal skje i energimarkedene i Norge. For det første må vi gjennom en enorm effektiviseringsjobb. For det andre har man målsetting om å doble energiproduksjonen i Norge. Hvis vi skal eksportere fastlandsproduksjon og bygge opp det grønne industrieventyret som vi håper på, ligger det en fryktelig stor jobb foran oss. Og da er det veldig spennende å være del av et miljø som har kompetanse på dette, påpeker hun.
De fire siste årene har Staal kun jobbet med internasjonale prosjekter. For selv om arbeidsstedet er Kabelvåg i Nordland, er arbeidsområdet europeisk, og klima er det store interessefeltet både profesjonelt og personlig.
Da passer det som hånd i hanske at arbeidsgiveren er den aktøren i Norge med fleste EU-prosjekter innen grønn energi, og som konkret jobber med temaet i samfunnsutviklingsprosjekter.
– EU-kommisjonen har som mål å dekarbonisere Europa, og de starter med alle typer bygninger. De skal frigjøres fra avhengigheten av russisk gass, og jeg syns det er kjempespennende å se hvor innovativ og sterk EU er i denne situasjonen. Dessuten viser krigen i Ukraina at dette ikke bare er et energispørsmål, sier Staal.
– Stort potensial
Mikael af Ekenstam er godt kjent med flere forhold i Nord-Norge etter å ha vært Smart Innovation Norways ledd inn i Smart Narvik-avtalen siden 2019. Landsdelen har både lignende og helt andre typer energiutfordringer enn Sør-Norge, og kompetansehevingen og -utvekslingen i selskapet kommer til å øke i samsvar med potensialet som de to nyansettelsene representerer.
Sammen med Staal og Freté har han et enormt nettverk og unik erfaring og kompetanse. Nå gleder Ekenstam seg til å sette «sin» del av selskapets vekststrategi ut i livet.
– Det skjer veldig mye her oppe særlig innen industriutvikling og det grønne skiftet, og øst-vest-aksen fra Narvik og Lofoten og inn i Sverige er veldig interessant. Der kan Smart Innovation Norway ha en stor rolle med vår spisskompetanse innen energi, sier han.
Antall EU-prosjekter skal også øke. Smart Innovation Norway har kontakter i hele Europa, og disse skal nå i større grad kobles med nordnorske piloter og partnere. Kunnskap om søknadsskriving og gjennomføring av prosjekter er et av ekspertområdene til det Halden-baserte forskningsselskapet.
– Det er flere åpenbare muligheter her i nord som vi gleder oss til å utforske og realisere, sier Mikael af Ekenstam.
Mikael af Ekenstam og Manuela Freté er ansatt i Smarte byer og samfunn som ligger under forretningsområdet Smart Innovation Communities. Brita Staal er Climate Lead og ansatt delvis i Communities og delvis i Social Innovation, som er en del av Smart Innovation Research. Bernt Bremdal er også ansatt i Smart Innovation Research og er en del av den nordnorske avdelingen siden han utøver sitt virke ved Universitetet i Tromsøs Narvik-campus.
